Under og etter pandemien var det flere yngre jenter som hadde og fortsatt har spiseforstyrrelser. I undersøkelser gjort i 2023 viser det at kvinner 18-24 år var overrepresentert på førstegangsdiagnoser av spiseforstyrrelser. I ettertid har det vist seg at jenter helt ned i 12-13 års alder har fått spiseforstyrrelser under og etter pandemi.

NHI skriver at spesialisthelsetjenesten viser til andelen med spiseforstyrrelser er doblet blant jenter i alderen 13-16 år. Man regner med at nær 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har til enhver tid en alvorlig og behandlingstrengende spiseforstyrrelse.

Anoreksi og bulimi har de fleste hørt om, og mange har selv opplevd hvordan det føles. Den evige tanken og vekten på alltid å bli tynnere og fortvilelsen når man ser nålen på vekten går opp eller når speilbildet ser tykkere ut i egne øyne. Når man må bevege kroppen mest mulig for å forbrenne slik at ingenting i kaloriregnskapet går i pluss, men heller i minus. Mange blir så syke av anoreksi at de nesten er på randen av død og flere er døde. Det er mange, flest kvinner, som er innlagt på sykehus for sondenæring og pleie av det som har blitt og er en sykdom.

Mange bruker ofte avføringsmidler, kaster opp etter matinntak og på samme tid ser etter alle midler til å bli slankere av, mange med bulimi kjenner seg igjen i dette.

Spiseforstyrrelser forringer et liv i en hverdag. Tankene gir ikke slipp og det er vanskelig i sosiale sammenhenger. Man må lyve om at man har spist tidligere hvis man er invitert til middag. Mange har det slik.

På den andre siden hvor samfunnet i den vestlige verden viser at statistikken for overvekt har gått opp, mener man at det er uheldig for folkehelsen generelt. Derfor anbefales det å forandre livsstil, matvaner, mer fysisk aktivitet og bedre rytme i hverdagen. Nå er det en revolusjon på markedet av slankemedisin/sprøyter. Foran øynene på oss ser vi mennesker hvor kiloene renner av i rekordfart som følge av at delene av hjernen som har med appetittregulering å gjøre, demper sultfølelsen og øker metthetsfølelsen.

Dette er også en negativ revolusjon for dem med spiseforstyrrelser, hvor flere er på sykehus for behandling. Men overvekt kan også føre til sykdom som kan gi alvorlige konsekvenser. Den primære behandlingen for sykelig overvekt er livsstilsendring. Noen pasienter blir henvist til fedmekirurgi, hvor anatomien i fordøyelseskanalen endres for å begrense mengden mat man kan spise og fordøye.

Direktoratet for medisinske produkter oppdaterer i februar 2024 at «det er mangel på diabeteslegemiddelet Ozempic og leveringssituasjonen er uforutsigbar. Derfor ber vi legene å forbeholde forskrivningen til diabetespasienter, spesielt diabetes 2. Vi oppfordrer samtidig apotek til å bare levere ut legemidlet for fire uker av gangen».

Virkestoffet Semaglutid i denne medisinen er den samme som blir brukt for å få bukt med fedme. Det brukes i hovedsak i behandling av diabetes. Det fordi den reduserer blodsukker, øker metthetsfølelse og reduserer sultfølelse.

På markedet for slanking er det nå kommet flere og andre leverandører av slankesprøyter, men virkestoffet er det samme - dog mindre hos flere.

Tusenvis har fått diabetesmedisin dekket av staten (blå resept) for å slanke seg. Det kostet Norge 341 millioner kroner i 2023.

Friheten til å velge er viktig. Ved å betale selv uten blå resept må bli opp til den enkelte.

Kropp er personlig og som kvinne forstår jeg aspektene fordi vekt er ikke et uvanlig tema blant kvinner. Som helsearbeider har jeg sett de sykeste og jeg har sett de mest overvektige. Begge hensyn er viktig å ta hensyn til.

Hollywood har allerede vært en plass hvor slankesprøyter er helt normalt for skjønnhetsidealet. I den motsatte enden så er det viktig å få bukt med sykelig overvekt og fedme.

Det må bli opp til en frisk person selv å bestemme hvilke valg man vil ta. Å fikse på egen kropp er normalt. Det er også et annet aspekt, å trives i egen kropp. Trivsel i egen kropp skaper store positive ringvirkninger. Nedstemthet, depresjon og lite trivsel er vanlig når man ikke trives med seg selv, da tas det utgangspunkt fra en frisk person.

Skal staten Norge bruke 341 millioner kroner på slankemedisin?