Tidligere denne måneden var Ælvespeilet i Porsgrunn fullsatt da det var duket for Folkemeninga: Miljødebatten, der politikere, utbyggere og aktører fra kultur- og miljøbevegelsen debatterte fire konkrete saker i kjølvannet av NRK-serien Oppsynsmannen til Bård Tufte Johansen.

Fire enorme naturområder er vedtatt nedbygget til fordel for industri- og handelsformål: Google-tomta på Gromstul i Skien, Lønnebakke i Porsgrunn, Langrønningen og Frier Vest i Bamble. Som publikum på første rad satt samarbeidspartnerne i kunstfestivalen Greenlight og flere andre i Grenlands kulturliv, som også deler et stort miljøengasjement.

Et aspekt som ble løftet var verdien av kunstneriske ytringer og samtidskunstens ytringskår her i Telemark. Greenlight ble nevnt som den aktøren som gjennom kunsten, satte sitt søkelys på Google-saken i 2021. Kunstfestivalens program aktualiserte og problematiserte, på et tidlig tidspunkt, en av de viktigste sakene vi har hatt de siste årene og som vil komme til å prege samfunnet vårt i lang tid fremover.

Under festivalen evnet kunstnerne å stille spørsmål og løfte sakskomplekset på en måte som de lokale mediene til da ikke hadde evnet. I denne fasen var avisene mest opptatt av å heie fram Google og dekket transformator-opptog gjennom Skien nattestid, som om det var en nasjonal begivenhet. Det er et demokratisk problem når lokale medier mister sitt samfunnsoppdrag av syne. Da opphører en av grunnsteinene i vårt samfunn å fungere.

De fire visningsstedene som samarbeider om Greenlight opplever det som et demokratisk problem at redaktørene i lokalavisene og mediehusene i Telemark, hverken skriver om kunst og helt har sluttet med seriøs kunstkritikk. Dermed underkjenner de kunsten som en viktig, selvstendig ytringsarena, med evne til å sette dagsorden og få fram kritiske spørsmål; ofte på et overordnet plan og i et lengre perspektiv.

Redaktørene legger for stor vekt på antall klikk og er altfor lite opptatt av at kunsten faller innunder deres mandat: En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Det er nærmest blitt umulig å få presse der selve kunsten er i fokus, ut ifra hva kunstnerne har på hjertet. Når vi tar kontakt får høre at vi må knytte kunsten opp mot andre dagsaktuelle saker som ellers pågår i media. Lite presse, gjennom mangel på omtale, kunstkritikk og offentlig ordskifte, skaper en ond sirkel som direkte truer demokratiet og ytringsfriheten.

Kunsten må derfor tas på alvor og formidles, kritiseres og debatteres med ulike stemmer i media, slik at vi kan få løftet opp alvorlige, viktige tema som påvirker våre liv, våre barns og klodens fremtid. Nye, unge lesere trenger kulturell ballast hjemmefra og kjennskap til hvor de skal gå for å oppleve kunsten. Vi trenger felles opplevelser som ikke bare er underholdning, men som kan utfordre oss og få i gang samtalen over middagsbordet.

Hvilke utopier kan kunsten vise oss? Debatten i Ælvespeilet viste at vi trenger å løfte blikket og komme oss ut av de gamle tankesettene.

Det har vært en god del nasjonal debatt om gruvedrift på havbunnen, men omtrent ingen om ny, storstilt gruvedrift av sjeldne jordarter (REE) på Fensfeltet i Nome kommune. Vi mener dette er en enda større sak enn Google-saken. Da må vi få fram alle fakta og meninger og bruke kunsten til å fatte rekkevidden, før vedtak fattes.

En åpning av gruvedrift reiser en rekke spørsmål: Hvilke krav bør settes til gruveselskapene slik at verdiene man tar ut, inngår i en sirkulær ressurs-tankegang, som faktisk kommer felleskapet til gode og ikke bare mest mulig profitt til noen få private eiere? Hvor tenker man seg et deponi for gruve-avfallet og hvordan skal forurensningen ivaretas på kort og lang sikt? Tittelen Greenlight 2024 er «The Curse of an Unstoppable Appetite» - for er det riktig at vår generasjon forurenser og bruker opp så mye av jordas ressurser som vi gjør?

Vi kan ikke vente på flere episoder av Oppsynsmannen, med en nasjonal kjendis som Bård Tufte Johansen som frontfigur, for at vi skal få øynene opp for hva som egentlig skjer, før det er for sent. Vi trenger kunsten og utfordrer med dette redaktørene til å tenke nytt om kunstens kraft og potensiale for å skape refleksjon, debatt og engasjement for felles god framtid for alle.