Regjeringen har riktignok store planer for vindkraftutbygging til havs men det er liten eller ingen interesse for å investere i dette. Årsaken er kort sagt at dette ikke er lønnsomt.
En fersk FN-rapport fastslår at verden, med dagens politikk, er på vei med en nesten tre grader global oppvarming dette århundre. For Sør-Norge vil dette trolig si seks grader og for arktisk nesten ni grader. Det er påvist at siden 1980-tallet har temperaturøkningen i Europa vært dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, Og i arktisk nesten 4 ganger raskere.
Noen av verdens største forskningsselskaper sier at denne typen temperaturendringer vil gjøre at store deler av samfunnets infrastruktur ikke kan forsikres. Også i et kortere tidsperspektiv er det i Norges interesse å investere i globale klimatiltak. For det første er investeringer i klimatiltak så mye billigere enn å gjøre det senere.
Klimakrisen er dermed en politisk krise. Det politiske Norge har ikke tatt inn over seg hva som står på spill. Den gode nyheten er at det er mulig å unngå de verste konsekvensene dersom store investeringer gjøres nå.
Den norske regjeringen har lagt fram et forslag om en gigantisk ordning. Det positive er at det er en statsgaranti løsning som i prinsipper er det som kan skape størst effekt. Med et klekkelig statsbidrag kan Norge invitere andre land, EU og ikke minst vertslandet for årets klimatoppmøte, De forente arabisk emirater til en felles satsing som kan oppnå det verden objektivt trenger av klimainvesteringer for å nå klimamålene.
Dessverre har regjeringen tenk å satse i førsterekke på havvind langt til havs. Havvind er i dag ikke lønnsomt. Man burde heller satse på vindkraft langs norskekysten.
Norge har de beste og største områder for å bygge vindkraft på land, hele vestkysten fra helt i sør til helt i nord er de beste områder i hele Europa. Disse møllene er ferdig utviklet. De er billigere og er også enklere å vedlikeholde. Videre er det en stor fordel at vi for kortere og billigere investeringer i transport av energi. Regjeringen må legge forholdene slik til rette slik at kommunene langs kysten er villige til å satse på vindkraft. Det må arrangeres slik at vindkraftkommunen får billig kraft selv og dessuten kompensasjon for ulempene.
Vi kan også få ren energi via solceller og vi kan spare strømforbruket i de forskjellige hjem og i andre bygg ved å isolere bedre.
Til slutt vil jeg peke på et område som det har vert liten interesse i å satse på, nemlig skogbruket. Norge har et skogareal på 75 millioner dekar og vi har muligheter for å tilplante 10 til 20 millioner dekar ved nyplanting. Den skogen vi har nå har tilvekst på 25 millioner kubikkmeter per år, vi avvirker bare 11 millioner kubikkmeter per år. Det er mulig å øke hogsten opp mot ca. 20 millioner kubikkmeter fram til 2030. Skogen vår har ved riktig hogstføring muligheter til å produsere langt mer hvis man fører riktig hogstpolitikk. Skogsmarka har nemlig kapasitet til å produsere nærmere over 40 millioner kubikkmeter. Fram mot 2050 kan vi antakeligvis komme opp i et årlig kvantum på 30 millioner kubikkmeter årlig og på lengre sikt nærmere 40 millioner kubikkmeter.
Her i Skien har vi et godt eksempel hos Løvenskiold Fossum som i en 40 årsperiode har vist at det er mulig å øke tilveksten fra ca. 40 tusen kubikk til det dobbelte ved å øke hogsten av gammelskogen og plante nytt. Det betyr også at opptaket av CO2 også øker til det dobbelte.
Det har vist seg at å drive skogen etter det som forskningen viser er riktig har gitt gode resultater. Derfor bør myndighetene sørge for at alle som eier skog går over til et riktig program for driften noe som også er fastlagt i skogloven. Vi har et offentlig, faglig skogoppsyn som må sette dette mer i gang.
Trevirke kan brukes til mange ting for eksempel bygging av hus, store leilighetsblokker og mye annet. Trevirke kan også lage biokull til erstatning for fossilt kull og tømmer er et klimanøytralt virke. Skogen i Norge tar opp i dag mange millioner tonn CO2 og det viser seg at det er nesten netto. Det er bare den yngste skogen som slipper ut noe CO2. Vi har i dag vernet ca. 4 prosent av skogens areal og det er etter min mening ikke ønskelig å øke dette. Vernet skog har ingen innvirkning i klimakampen. Jo mer skog som blir vernet jo mindre opptak av CO2 får vi på lang sikt. Klimatiltak kommer av og til i konflikt med miljøet, men etter min mening er klima det absolutt største problemet vi har, så klimatiltakene bør få prioritering i forhold til miljø.
Thor-Herman Thorsen
Forstkandidat, pensjonert skogsjef