I en verden rundt oss preget av uro og alt annet enn forutsigbarhet er det desto viktigere at vi gjør det vi kan for at rammevilkårene for norsk næringsliv sikrer arbeidsplasser i Norge, og bidrar til at vi lykkes med den grønne omstillingen. Norsk industri skal bli grønn, og det må skje uten at vi mister konkurranseevne internasjonalt. Det krever store investeringer over tid, derfor er forutsigbarhet viktigere enn noen gang.
Men, vi har dårlig tid. Omstillingen haster om vi skal ha noe håp om å kunne innfri klimaforpliktelsene vi har påtatt oss. Det er kort tid til 2030!
For prosessindustrien har CO₂-kompensasjonsordningen vært en bunnplanke blant de næringspolitiske virkemidlene siden innføringen i 2013. Med ordningen kompenseres kraftkrevende industri for økte strømpriser som følge av at kraftprodusenter omfattet av EUs system for klimakvoter (ETS), overfører deler av sine kvotekostnader i strømprisen. Mer presist er det her å snakke om en refusjon og ikke en subsidie.
Fordi vi er del av et felles energimarked har også norsk kraft fått et «CO₂-påslag» i strømprisen som gir norsk industri økte strømkostnader. Kompensasjonen skal gis til de delene av prosessindustrien som man mener er ekstra utsatt for karbonlekkasje.
Karbonlekkasje betyr at man flytter produksjonen til land utenfor EØS som har lavere utslippskrav. En slik lekkasje vil bety at industrien og arbeidsplassene forsvinner.
Da den reviderte ordningen trådte i kraft i 2021 var færre sektorer enn før inkludert. EU strammet inn ordningen, og europeisk gjødselindustri har blant annet falt ut. Med god støtte fra norske myndigheter ble det overfor EU vist til det særegne ved norsk kraftkrevende industri, og det ble åpnet for unntak dersom vilkårene ellers var oppfylt. Vilkårene for å oppnå støtte oppfylles av Yara i Norge hvor produksjonen av gjødsel allerede er langt mer elektrifisert enn i noen annen gjødselfabrikk i Europa. I tillegg eksporterer Yara 65 prosent ut av EU/ EØS fra sin norske produksjon.
Norske myndigheter ga full støtte til å inkludere de norske bedriftene som falt ut i den nye ordningen. Dette gjaldt blant annet viktige norske hjørnesteinsbedrifter som Yaras to fabrikker i Glomfjord og Porsgrunn. Yara konkurrerer globalt, og er en pådriver for vår industri i den grønne omstillingen.
Hvorvidt de utelatte norske bedriftene blir inkludert i ordningen er det opp til ESA å fatte avgjørelse om. Vi venter fremdeles på en avklaring og trenger drahjelp fra en regjering som prioriterer dette! For Yara i Porsgrunn er dette en svært viktig avklaring.
Ved igjen å inkludere de utelatte bedriftene i ordningen får man igjen på plass det viktigste næringspolitiske virkemiddelet vi har for kvotepliktige industribedrifter i Norge fram mot 2030. Dette er et av de viktigste bidragene vi kan få på plass for å sikre forutsigbarhet for framtidige arbeidsplasser og investeringer i grønn industri. I framtiden er det grønn industri eller ingen industri.
Skal vi lykkes med omstillingen må trepartssamarbeidet fungere. Brå endringer i grunnleggende rammebetingelser spenner bein på bedriftene.
Derfor må regjeringen ta det veldig tydelige signalet fra Industri Energi og Norsk industri: Kuttene i CO₂-kompensasjonene må stanses, og regjeringen må bidra til at viktige hjørnesteinsbedrifter, som Yara i Porsgrunn, igjen blir inkludert i ordningen.
Roger Hansen, hovedtillitsvalgt
Ole-Jacob Siljan, fabrikksjef, Yara Porsgrunn