Reaksjonene kommer som et resultat av H, FrP, KrF, V og INP sitt budsjettforslag i Utvalg for inkludering, frivillighet og kultur.

Der foreslås det:

  • kutt i kulturarrangementer fra 450.000,- til 200.000,-

  • Kutt i kulturprosjekter fra 150.000,- til 0,-

  • Kutt i faste arrangører fra 700.000,- til 300.000,-

  • Kutt i nasjonale arrangementer fra 150.000,- til 0,-

  • Kutt i mersmak fra 937.000,- til 0,-

Etter flere års covid-nedstengning, og et svært endret forbruksmønster fra oss alle, så er offentlige tilskudd essensielt viktig for å holde hjula til kulturlivet igang.

Kulturfolk er arbeidsfolk. I altfor mange år – så har kulturlivet blitt sett på som annenrangs. Der vi kan prute på jobben som gjøres. Det vi kan finne penger til når alt annet er dekket. Det må vi slutte med. Kultur i vårt land er 28.000 ansatte med omsetning på godt over en halv milliard i måneden. Kultur er innhold i våre liv. Kultur er fellesskap.

Det er nettopp i trange budsjett-tider vi må prioritere kultur, og av et budsjett på 5 milliarder er det overraskende og trist at det er kulturens ekstremt marginale midler som skal ofres.

Det er en grunn til at vi synger og spiller sammen, også når krisene rammer.  Vi synger. Vi maler. Vi skriver. Vi tar bilder. Vi bruker evnene våre til å uttrykke oss. For når vi mangler ord, da er det kunsten som overtar.

Vi ser styrken ved musikk ved de store begivenhetene i livet. Ved dåp, ved ekteskap, ved dødsfall. Jeg tror kanskje en av de sterkeste erfaringene jeg har tatt med meg – er hvordan folk land og strand sang «en himmel full av stjerner» som en reaksjon på landets største rettsprosess etter terror-angrepene. Musikk forener oss, og sangen som et felles språk kan bidra til å bygge broer mellom land og kulturer.

Vi lever i en spesiell tid. Først pandemi og nedstenging, så invasjonen av Ukraina, deretter dramatiske bilder fra Gaza.

Mange av oss har kjent på redsel, frustrasjon og maktesløshet. I en slik tid skal vi ikke undervurdere kulturens kraft. For viktigheten av å fylle menneskers liv med innhold, det vet vi mye om.

Mange av dem som bidrar til det i Skien – har reist seg i protest den siste uka. For vi vet også altfor godt, at mangelen på innhold har store negative konsekvenser.

Mot slutten av siste korona-bølge spurte NRK folk om hva de gleder seg til etter korona? Det desidert flest gledet seg til, var to ting: Det var å klemme – og det var å gå på festivaler og konsert. Det forstår jeg godt. Vi trenger å samles. Vi trenger hverandre. Vi trenger kultur.

Kulturens evne til å samle oss er unik. Vi er tusenvis av stolte Skiensfolk som har gleden av Parkjazz, Skien Live, arrangementer på Litteraturhuset, i Brekkeparken, på Mersmak, i kirkene, Beats i parken, - eller andre arrangementer som nå står i fare.

Kjære Høyre, FrP, KrF, Venstre og INP:

Tenk dere om. Kulturbyen Skien er noe vi er stolte av i ti-år etter ti-år. Ikke riv det ned.

Vi må huske at:

Før vi snakker – så synger vi.

Før vi skriver, så maler vi,

og så fort vi kan stå, så danser vi.

Kultur er ryggmargen i mennesket.

Stor som liten.

Vi må minne hverandre på det.

Vi trenger kunst og kultur for å fortsette å bygge bro.

Og med den verden vi ser idag.

Mer enn noen gang.