I budsjettforslaget som har kommet fra Utvalg for inkludering, frivillighet og kultur (UIKF) i Skien, ligger det an til et kutt i tilskuddspotten for faste arrangører, fra 700.000,- til 300.000,-. Fra denne potten har Litteraturhuset i Skien (LiS) fått 150.000,- pr år, og for disse pengene får byen et helt litteraturhus med et kvalitativt godt og variert program, gode samtaler og debatter. Ikke slik å forstå at vi kan drive for kommunens tilskudd alene, men tilskuddet er uendelig viktig å vise til når vi søker andre tilskudd. LiS er helt avhengig av offentlig støtte for å kunne opprettholde sin årlige drift. Det har vist seg vanskelig for LiS å få private sponsorer, litteratur regnes ikke alltid med i det brede kulturbegrepet, og faller ofte utenfor.

Skien har hatt et litteraturhus i 15 år, og er fylkets eneste litteraturhus. I femten år har vi laget forfattermøter, debatter og drevet med kunnskapsformidling i byen vår.

Litteraturhuset har hatt stor aktivitet i alle disse årene, kjente og ukjente forfattere har kommet til byen, lest, snakket, spist og sovet her. Store nasjonale og nordiske navn har stått på programmet, side om side med mindre etablerte forfattere. (Det er en større økonomi i dette enn de faktiske utgifter og inntekter).

Yahya Hassan, den 19 år gamle danske poeten som slo igjennom med et brak, kom til Litteraturhuset i Skien, vi var de første til å invitere Hassan til Norge, utenom forlaget hans. 400 publikummere kom for å høre Yahya Hassans helt spesielle, nesten resiterende lesning.

450 publikummere kom for å høre Helga Flatland og Cecilie Enger i Litteraturhuset. Enda flere kom på sykehusdebatten, de kom med busser. Dette er skrytehistorier, men vi har også en rekke arrangementer med langt færre publikummere. For sånn er det å drive med kultur, vi vet aldri helt sikkert hvordan publikumstallene blir, men sånn må det være. Det er viktig for oss å være både smale og brede, og tilby noe for enhver.

Aldri har det vært viktigere med litteraturformidling enn akkurat nå. At barn og unge ikke leser er kjent for de fleste, at voksne leser mye mindre enn før er også et faktum. Det er alvorlig og kan få noen samfunnsmessige konsekvenser på sikt. At byen har et litteraturhus som presenterer ny samtidslitteratur, og viser vei til litteraturen mener vi er en viktig oppgave.

Å la publikum møte forfattere de kanskje aldri har hørt om, som tar dem med inn i en helt ny verden som er ukjent for dem, det er litteraturformidling. Litteratur skaper kulturelle fellesskap og felles referanserammer. Og nettopp det kan være med på å utjevne sosiale forskjeller.

LiS er så heldig å ha en aspirant med iransk bakgrunn, takket være Imdi-midler.  Det har hjulpet oss til å ha et flerkulturelt fokus, og minne oss på at Skien er en flerkulturell by. Fjorårets program oversatte vi til både spansk, arabisk og persisk. På et arrangement om palestinernes nasjonalpoet, Mahmoud Darwish, hadde vi lesninger på både norsk og arabisk. Da kvelden var over kom en dame bort og takket, «dette er første gang jeg har følt meg inkludert i Norge». I slike øyeblikk tenker vi at det er verdt det, hver eneste krone og hver eneste dugnadstime. Ja, for Litteraturhuset i Skien er en frivillig forening, og vi samarbeider med flere andre frivillige aktører der ute.

I 2019 hadde vi tidenes tiårsjubileum, fylte alle scenene i Ibsenhuset i tillegg til campingvogna på utsiden. Flere hundre var med på feiringen. Den største gleden var å se at vi hadde skapt et publikum, et lesende publikum! Og det har LiS tenkt å fortsette å gjøre, men vi trenger støtte, vi må betale for tjenester vi leier inn, betale velfortjente honorar til forfatterne og andre som er en del av programmet.

Å halvere potten til faste kulturarrangører fra kr 700 000 til 300 000 er det helt motsatte av å styrke og holde liv i kulturlivet, når samfunnet trenger det som mest.