Og så fikk jeg litt overraskede kommentarer da jeg outet meg og sa at jeg ikke visste hva det er for noe. Er jeg ikke godt nok integrert som ikke visste dette?
Jeg sitter i Gjerpen kirke menighetsråd og det fører da med seg at jeg plutselig befant meg i organisasjonskomiteen for selveste juletrefesten. Ok, opp med ermene.
Da jeg klokka 16.30 i går kom til menighetshuset var Per den første som var der. Midt i salen holder han på med det største og fineste grantreet jeg har noen ganger sett. Det viste seg at Per har hogget det og satt det opp bare for juletrefesten (som skal være to timer). For å glede alle gjestene som er ventet.
Så rigget og dekket vi bord, pyntet treet og satt frem kake-, kjeks- og is-buffet. Vi var litt nervøse for hvor mange som ville komme. Men da klokka var halv seks var plutselig hele salen full av spente barn, foreldre og besteforeldre. Og jeg traff mange jeg kjente som jeg ikke en gang visste var i samme menighet.
Så begynte programmet og jeg kjente på en klump i halsen. Fordi Lars snakket om Jesus fødsel, Bethlehem og hvorfor vi feirer jul. Og alle lyttet – også jeg. Jeg vet jo selvfølgelig at Jesus er født 24. desember. Men har jeg snakket om det en eneste gang denne julen? Svaret er dessverre nei. Jeg var stressa med å reise til Tyskland for å besøke foreldre mine og jeg stresset med å pynte huset og få alle gavene unnagjort.
Så stoppet jeg ikke en eneste gang for å reflektere over hva vi egentlig feirer den 24. desember. En god påminnelse. Så sang vi og gikk rundt juletreet. Vi spiste sammen, lo og klemte hverandre. Og jeg skjønte at det er faktisk lurt å ha en juletrefest i begynnelsen av januar. Å starte det nye året med en påminnelse, glede, kjærlighet og ikke minst fellesskap.
Takk at jeg fikk lov å være med. Jeg ble ikke noe mer norsk etter denne festen, men jeg har blitt en del av et fellesskap og det kaller jeg integrasjon!
Denne teksten ble først publisert på Peri-Ilka Tincman sin Facebook-side. Den er gjengitt i Varden med hennes tillatelse.