Men normal, kritisk journalistikk gjør seg alltid, eller godt håndverk om man vil, skriver Ørnulf Hjort-Sørensen i Rødt. Bildet viser Monja Eline Johnsen Wighus, som var tydelig på hva hun mente om behandlingen hun har fått. Foto: Fredrik Pedersen

Tør dere, Varden og TA?

Er lønns- og arbeidsforholdene i restaurantbransjen en del av pressens samfunnsoppdrag? Kan Varden og TA og andre lokalaviser i så fall gjøre mer for de ansatte og næringen enn å bare reklamere for alle slags etableringer i bransjen?

Den pågående historien om smultring-kaféen Happy donuts i Porsgrunn er et foreløpig siste skrekkeksempel i Telemark på hvordan innehavere behandler sine ansatte. Etter å ha gitt kjedens etablering i Porsgrunn omfattende og entusiastisk omtale, avslører Varden nå det som framstår som reinspikka kriminell behandling av arbeidsstokken. Tilsvarende stygge forhold er påvist i Bergen og Stavanger, ikke minst takket være modige ansatte.

Restaurantbransjen er spesielt utsatt for ruskete etableringer, drift og lønns- og arbeidsforhold. Det er allment kjent, det er konkurransevridende og ødeleggende for alle de som driver ordentlig. Fellesforbundet, som organiserer hotell- og serveringsansatte, melder av og til om grove lovbrudd. LOs sommerpatruljer påviser hvert år store mangler i ansettelsesvilkårene for vikarer. Arbeidstilsynets samarbeid med politiet og skatteetaten er bra, men sporadiske aksjoner løser ikke problemene.

Særlig etter pandemien skriker serveringsbransjen etter faglært og ufaglært fast- og sesongarbeidskraft. Det er selvsagt flere løsninger på rekrutteringsproblemene. Men ett åpenbart svar er:

Gi folk ordentlig lønn, gode og regulerte arbeidsforhold og faste hel- og deltidsstillinger.

Bransjen har innført allmenngjort minstelønn for alle grupper over 16 år. Det er ikke til å bli fet av, men en begynnelse og en mulighet for seriøse arbeidsgivere.

Det går knapt en dag uten at TA og Varden gir bred omtale av mer eller mindre levedyktige virksomheter. Og uten å be om en krangel med redaktørene er det lett å hevde at svært mange av disse oppslagene framstår som skjult reklame, eller tekstreklame som det het inntil 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så mener vi ikke at avisene skal bedrive aggressiv gravejournalistikk i sine omtaler av enhver kiosk og pølsebod. Men normal, kritisk journalistikk gjør seg alltid, eller godt håndverk om man vil. Da kan det hende at vi slipper entusiastiske presentasjoner av serveringssteder som er fundert på ulovlig behandling av ansatte, skatte- og avgiftsjuks og annet lureri.

For øvrig hender det jo at noen og enhver setter seg til bords eller henter en pizza der man vet at tingene ikke er i orden. Det får hver enkelt av oss ta på egen kappe.

Tilbake til ingressen:

Er lønns- og arbeidsforholdene i restaurantbransjen en del av pressens samfunnsoppdrag? Kan Varden og TA og andre lokalaviser i så fall gjøre mer for de ansatte og næringen enn å bare reklamere for alle slags etableringer i bransjen?

Ja, selvsagt.

Gjør en bakgrunnssjekk. Gi oss en faktaboks med opplysninger om eiere, aksjekapital, bevillingshavere, eventuelt tidligere konkurser, tilsyn fra Mattilsynet (smilefjes) og ikke minst om virksomheten har tariffavtaler eller tilbyr allmenngjort minstelønn. Ja eller nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En slik faktasjekk krever litt ekstra, og ikke alle vil være like happy for å måtte bli sett i kortene på den måten. Men her kan TA og Varden gå i bresjen for mer tillitsskapende innsyn i en viktig næring og en smule ekstra journalistisk kvalitet. Dermed blir utfordringen: Tør dere?

Ørnulf Hjort-Sørensen

Rødt Skien

Ørnulf Hjort-Sørensen, Rødt Skien. Foto: Jan Bjørn Taranrød