Foto: Ole Johnny Hansen

Det nye desimaldemokratiet

KOMMENTAR: Ap synker som en stein på målingene. Hvorfor?

Husker du 36,9? Selvsagt gjør du det. Det var Arbeiderpartiets oppslutning ved stortingsvalget i 1993 og det som ble Ap-leder Thorbjørn Jaglands ultimatum foran 1997-valget. Ap fikk 35 prosent. Soleklart størst. Jaglands ett år gamle regjering gikk av og inn kom Kjell Magne Bondevik. Det er kanskje siste gang noen i Ap kommer med et slikt ultimatum. Man mister fort jobben hvis man er desimaldemokrat. Eller «være så dum», som Gro Harlem Brundtland sa det senere.

Dersom Ap får 36,9 prosents oppslutning ved valget om et lite år, vil det bli ville tilstander i Ap. Det vil bli euforisk feststemning. 36,9 er en fjern drøm. Den gjennomsnittlige oppslutningen for Ap i oktober er 21,0 prosent, viser nettstedet Pollofpolls.no sammenstilling av meningsmålingene. Kursen ser ut til å være entydig nedadgående.

Samtidig er det flere andre høyinteressante bevegelser i norsk politikk: Frp har vaket mellom 10 og 13 prosent siden i vår. KrF er under sperregrensen. Venstre omtrent på samme nivå. Rødt og MDG er kneppet foran. SV er litt styrket mot forrige valg. Høyre har vokst etter pandemiutbruddet og er omtrent på samme nivå som forrige valg. Sp truer Ap i kampen om å være landets nest største parti. Trygve Slagsvold Vedum snuser på 20-tallet.

– Senterpartiet puster nå Arbeiderpartiet i nakken, og spekulasjonene om hvem som skal ha statsministeren av de to partiene blir ikke lagt død med det første, sier Martin Stubban i Sentio til Nettavisen, som hadde den siste målingen. Som altså viser at Sp har nær doblet sin oppslutning fra forrige valg.

Hvorfor er utviklingstrekkene slik? Hvorfor er alltid det riktige spørsmålet, men samtidig også det vanskelige.

Med så mye trøbbel som Ap har hatt de siste par årene, er det ikke vanskelig å skjønne at velgerne straffer dem. Det er vanskelig for velgerne å tro på et parti som argumenterer for likestilling og kvinners rettigheter når de ikke engang klarer å ta vare på kvinner i eget parti. Det er også vanskelig for velgerne å tro at partiet kan styre landet når det ikke klarer å styre seg selv.

«Jan Bøhler er i all enkelhet blitt fryst ut av Oslo Arbeiderparti,» skriver tre Ap-lokallagsledere i Oslo i et innlegg i Klassekampen denne uken. De mener at dette må fram, «ikke for å skade Oslo Arbeiderparti, men for å redde Oslo-partiet fra å ta livet av seg selv». De skriver at partiet «ligner stadig mer på en sekt» der «det ikke lenger er rom for uenighet og åpen diskusjon» hvor det «ikke engang er plass til et utrettelig ombud for folket som Jan Bøhler». Partiet beskrives som svært toppstyrt der viktige beslutninger tas av noen få og mangelen på åpenhet er «tiltagende». Det var også påfallende å se hvordan Bøhler ble omtalt av relativt mange da hans skifte fra Ap til Sp ble annonsert. Det var ikke måte på hvor stort hans svik var.

Vi som ikke er aktive i Oslo Ap vet ikke om den ene eller andre siden har rett. Det vi imidlertid vet, er at Aps oppslutning har sunket som en stein. Over tid. «Politiske partier er redskaper og ikke mål,» skriver den mangeårige Tromsø-ordfører Herman Kristoffersen i en kommentar i iTromsø. Om sitt eget parti.

Bøhler bor i blokk. Einar Gerhardsen bodde i blokk. Her hjemme i Telemark har ordførerparet Five og Løkslid kjøpt en av de dyreste eneboligene i fylkeshovedstaden. For min del kan folk bo nøyaktig hvordan de vil, men hvis herr og fru begge er svært sentrale i Arbeiderpartiet, kan de ikke bli overrasket dersom folk som jobber og sliter på gølvet er mer enn spørrende til at lederne deres blar opp for en direktørbolig. Det kan man jo gjøre når godtgjørelsene de får for politisk arbeid passerer statsministerlønningen. Jeg tror, helt ærlig, at det knapt spiller noen rolle at de jobber seint og tidlig og står på som bare det. Signaleffekten er overdøvende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er neppe vår lokale ordførerduo som er hovedårsaken til Aps tunge og langvarige fall, men dette er et svært konkret og talende eksempel på hvordan et parti som skal representerte de som sitter nederst ved bordet har fjernet seg lenger og lenger fra dem som de sier at de skal representere.

Det er ikke samsvar mellom avsender og budskap. Det kan bli for mange nuller ned til velgerne.

Og en ny variant av desimaldemokratiet.

Disponentdatteren Erna Solberg kommer fra snobbestrøket Kalfaret. Forventningene er helt annerledes, men hun har likevel klart å framstå som mer folkelig og nedpå enn Ap-toppene. Dagbladet Magasinets bilder fra Solbergs rotete kjøkken huskes fortsatt av mange fortsatt. Selv om de ble tatt i 2013. Det var furu, furu, furu over alt. Taxfree-brennevin på hylla. Strykebrettet framme. Bare rot i kottet og kjøkkenet så ikke ut. Ikke helt Høire. I alle fall ikke på samme måte som hennes stabssjef på Statsministerens kontor, Julie Brodtkorb. Som var gift med finansmannen Tor Aksel Voldberg. Og bodde på Skøyen hovedgård. Eller, som Nettavisen skrev i 2010: «Den nye Høyre-toppen bor i slott, med kokk, hushjelper og en finanskjendis ved sin side.»

Høyre-folk flest bor ikke i slott, men hvis de gjør det, blir man ikke så overrasket over det. Høyre-velgerne blir ikke forbannet av det. Det betyr sannsynligvis ikke så mye heller, dersom partilederen og statsministeren residerer på en måte som gjør at gjennomsnittsnordmannen kjenner seg igjen. Og får lyst til å pusse opp.

Det blir verre hvis folk får en oppfatning om at man bruker politiske posisjoner og partiet til å gjennomføre en klassereise. Thorbjørn Jagland kommer fra en arbeiderklassefamilie. Det er ikke like mye arbeiderklasse over ham nå. Det har aldri vært spesielt mye arbeiderklasse over diplomatsønnen Jens Stoltenberg eller legen Gro Harlem Brundtland. Og når sant skal sies, oppnådde de ikke spesielt gode valgresultater. Stoltenbergs første regjering krasjlandet etter 24,3 prosent i 2001. De klarte likevel å samle troppene. De klarte å styre. På en rimelig god måte, også.

Landsmoder-bildet slo imidlertid store og dype sprekker da VG, i 2008, avslørte at Brundtland ikke betalte veldig mye skatt til Norge, selv om hun benyttet seg av helsetjenester i hjemlandet. At Frankrike hadde nullskatt for pensjonister fra internasjonale organisasjoner, endret ikke veldig mye av oppfatningen. Det var en himla ballade. Sannsynligvis fordi det var tungt i strid med Gerhardsen-læresetningen «gjør din plikt, krev din rett».

Og det skal sies at det er forbi finurlig at Jonas Gahr Støre nærmest var genierklært som helseminister og utenriksminister, før trøbbelet tårnet seg opp da han blir partileder. Han var ikke mindre rik som helseminister. Han var like mye sønn av en skipsmegler da han var utenriksminister. Hans erfaring, bakgrunn og språkkunnskaper ble applaudert. Med et par åpenbare unntak; i første rekke «Tschudi-saken» og karikaturstriden. Etter at han ble partileder har det blitt vrient i en helt annen skala. Stemningen er snudd.

Aps nye partiprogram bærer bud om et parti som vil dreie politikken et par knepp til venstre. Programforslaget ble sluppet for noen uker siden. Tilsynelatende uten noen effekt. I det hele tatt. Imens er Trygve Slagsvold Vedum ute og drikker kaffe. Ikke bare på bygda. Over hele landet og i boligfelt. Og altså med såpass stor grad av suksess at det kan bli tre statsministeralternativer foran neste valg. SV gjør det brukbart. På ytterste venstre kommer den ene salven etter den andre fra Rødt. Som lykkes. MDG er blitt en faktor.

«Arbeiderpartiets målinger har denne stortingsperioden vært preget av særlig to forhold,» skriver Johan Giertsen i Pollofpolls.no og peker på lekkasje til Sp, SV, Rødt og noe til MDG, samt «Lav henting av velgere fra borgerlig side, på flere målinger i andre halvår 2020 har Ap vært i netto minus mot sum borgerlige partier». Det klarer imidlertid Sp. Ikke så rart, for partiet har klare borgerlige trekk i politikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mye kan skje de neste elleve månedene, men jeg vil ikke bli veldig overrasket dersom Ap ikke bare må skifte politikken (som de er i gang med). Det kan hende de må skifte ut politikerne også. Slik det ser ut nå, bærer det utfor stupet. Riktignok med god gasje og på første klasse. Og begrepet desimaldemokrat kan ha fått en ny betydning.

God helg, Telemark!