IKKE MORO: Det er ikke lenger noe moro å være sløydlærer når man må si som det er, å se de triste og tårevåte øyne til de små, som ikke skjønner hvorfor de ikke kan komme mer når barn har holdt på med sløyd her i 100 år, skriver Ole D. Lysø. Foto: Svanhild Haugen

Man må kalle en spade for en spade

Situasjonen er beklagelig, skriver Heidi Hamadi i Varden forleden og sikter til konflikten som har oppstått mellom Skien Arbeidsstuer for barn (SAB) og Grenland Husflidslag (GHL), sistnevnte der nettopp Hamadi er styreleder.

Det er vel ikke situasjonen som er beklagelig, men heller GHL sin oppførsel overfor SAB etter at de har fått låne bruksretten til sløydsalen av sistnevnte i flerfoldige år.

Hamadi skriver at SAB er en nystiftet forening og sikter naturligvis til at SAB i 2017 måtte skaffe seg et nytt organisasjonsnummer etter at Skien Kvinne- og Familielag, som SAB på den tiden hørte inn under, ble lagt ned. Men å kalle en forening som har en hundreårig tradisjon for nystiftet fordi man trenger et nytt organisasjonsnummer, faller på sin egen urimelighet. SAB ble grunnlagt i 1903 står det i omtalen av SAB i Brønnøysundregistrene og så vidt meg bekjent deltok vel Hamadi selv på 100-årsfeiringa til SAB våren 2003, den gang som leder av Kulturutvalget, men det har hun kanskje glemt?

Undertegnede skrev 13.11 i Varden at GHL er en forening for pensjonister og eldre, men siktet naturligvis til den aktiviteten som blir drevet i de, nå langt på overtid, lånte lokalene, samt i prestegården som GHL disponerer. Så vidt undertegnede har kunnet observert kan gjennomsnittsalderen til deltakere i de to nevnte kurslokalene ikke være mye under 70 år. Gjennomsnittsalderen på deltakerne til våre sløydkurs er ca. 10 år.

Hamadi påstår at undertegnede kommer med «alternative fakta» om bakgrunn for at GHL ble leietaker for blant annet sløydsalen, eller rommene i arbeidsstuene som hun sier. At GHL har blitt leietaker av sløydsalen og betaler husleie som Hamani hevder, forekommer litt rart siden SAB såvtd meg bekjent aldri har betalt noe leie for nevnte lokaler. Hamadi hevder altså at GHL betaler både strøm og husleie for lokalitetene som de ennå ikke flyttet seg fra tross muntlige avtaler om slikt i 2008, til tross for at SAB ikke har betalt husleie for verken sløydsalen eller de andre rommene SAB har disponert siden 1922. Det er kun strømutgifter som SAB har betalt kommunen. Selv ikke vedlikehold har SAB betalt for i disse årene, dette fordi kommunen ble pålagt dette, jevnfør avtaletekst fra 1922 og 1931. Det virker litt rart at kommunen plutselig skal ha krevd leie av sløydsalen i de årene GHL har disponert den. At GHL alene har betalt strømutgiftene for sløydsalen i disse årene, kommer vel mer av at de har takket nei da SAB ved Svanhild Haugen gjentatte ganger har etterspurt strømregninger uten å få noe reaksjon på det.

Hamadi hevder at GHL har møtt SAB med en utstrakt hånd og bedt om samarbeid og dialog. Dette er jo selvfølgelig det rene rabasludder. GHL med Hamadi i spissen har gått bak ryggen på SAB, til Skien kommune sin eiendomssjef og fått i stand en avtale mellom GHL og Skien kommune, gjeldende rommene Arbeidsstuene som SAB har disponert i 99 år. I hele 2021 har SAB drevet kursvirksomhet for barn, men hele tiden med en frykt for om Skien kommunes advokat vil gjøre alvor av å kaste oss ut. Man må kalle en spade for en spade.

Det er skikkelig moro å være lærer på sløyden når man ser at barna får til mer og mer. Når man ser at de kan mestre fler og fler verktøy. Moro å se gleden i hele ansiktet deres når de er ferdig med en brødfjøl, båt med strikkmotor, bilderamme, elefantfigur, leketog med vogner, lekebil, seilfly eller fyrstikkeskemater. Det er moro å være lærer på sløyden når barna får berettiget ros, se hvor stolte de er og hvor mye de vokser på det. Det er moro å være sløydlærer når man kan blåse av halvveis for en 10 minutters pause og barna flokker seg rundt en og spørs om alt mellom himmel og jord.

Men det er ikke særlig moro å være sløydlærer når ikke engang høvelbenkene kan skrus fast fordi de vil ta for mye plass, og man ikke kan svare når ungene spør hvorfor. Det er ikke moro å være sløydlærer når ungene spør om det blir kurs etter nyttår, og man ikke kan svare fordi vi har en utkastelsesbegjæring hengende over oss. Det er ikke lenger noe moro å være sløydlærer når man må si som det er, å se de triste og tårevåte øyne til de små, som ikke skjønner hvorfor de ikke kan komme mer når barn har holdt på med sløyd her i 100 år.

SAB disponerer tre rom (syrom, vevrommet og sløydsalen), mens GHL disponerer hele prestegården, i begge etasjer, samt garasjen som ligger vegg i vegg med sløydsalen. GHL har med andre ord ca. 3–4 ganger så stor plass til disposisjon som SAB har. Når er det nok?

Ole D. Lysø

Sløydlærer ved Skien Arbeidsstuer for barn

Artikkelen fortsetter under annonsen.