Melby villeder om lærermangelen

Under sin åpningstale på Venstres landsmøte 23. april påsto partileder Guri Melby at det nå ser ut til å bli overskudd av grunnskolelærere.

Hun sa at «nye framskrivninger fra SSB viser at vi vil få et enda større overskudd av grunnskolelærere framover.» Her har statsråden kommet i skade for å si to ting som ikke er riktig, i én kort setning.

Hun hevder for det første at det allerede er overskudd av grunnskolelærere, og deretter at dette overskuddet kommer til å øke. Her snakket hun mot bedre vitende. Vi vet at kunnskapsminister Melby kjenner til mangelen på ekte lærere i lærerstillinger. Altså de som har lærerutdanning. SSB-tall viser at 15 prosent av dem som jobber i lærerstillinger i grunnskolen, og hele 21 prosent i videregående opplæring, ikke har lærerutdanning. De mangler dermed kompetansen som trengs for å gjøre jobben slik de skal. Ifølge GSI-tall er mangelen på kvalifiserte i lærerstillinger en del mindre, så Melby har selv satt i gang et arbeid for å undersøke hva slags statistikk som kan gi et best mulig bilde på lærermangelen framover. Derfor vet hun at det ikke finnes noe overskudd, bare underskudd.

I Vestfold og Telemark er det henholdsvis 12 og 13 prosent av de i lærerstillinger i grunnskolen som ikke har lærerutdanning. I videregående skole er tallet hele 20 prosent i Vestfold og 22,5 prosent i Telemark. Regjeringen burde ta dette problemet på alvor.

Når Melby i sin landsmøtetale viste til «nye framskrivinger fra SSB», regner vi med hun viste til siste versjon av den toårige framskrivingen LÆRERMOD fra SSB. Dette er en framskriving som kun forholder seg til forandringen av to størrelser: prognoser for utviklingen av antall barn og unge i skolealder, og utviklingen i antall uteksaminerte lærere. Årets rapport konkluderer med at det vil være et overskudd av grunnskolelærere i 2040. Dette er i motsetning til tidligere års rapporter hvor konklusjonen har vært at det vil bli et stort underskudd av grunnskolelærere. Hovedårsaken til denne endringen er at lave fødselstall og lav innvandring vil kunne føre til lavere antall barn i skolealder om denne trenden fortsetter.

Framskrivingen fra LÆRERMOD tar ikke hensyn til at ca. 11 000 årsverk i undervisningsstilling i grunnskolen utføres av ansatte uten lærerutdanning, og at det fortsatt mangler ca. 700 årsverk før minstenormen for lærertetthet er oppfylt. Både kravene lærerkompetanse og minstenormen er lovregulert. Når rapporten derfor bruker betegnelsen «overskudd» av grunnskolelærere i 2040, legges det til grunn at vi fortsatt skal ha så mange som underviser uten lærerutdanning og at mange skoler fortsatt ikke oppfyller minstenormen.

Hvorfor LÆRERMOD ikke tar hensyn til de lærerårsverkene som allerede mangler i sin analyse, må man spørre Kunnskapsdepartementet om, som bestiller rapporten. Men at statsråden framstiller konklusjonene i rapporten slik hun gjør, det er verre. Det oppfatter vi som et forsøk på å føre offentligheten bak lyset.

Solveig Hals

Fylkesleder

Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark