BARE MENN: Den ene mannen etter den andre tok plass i panelet, skrev Kjersti Hole Haatveit om sofasamtalen på Vekstkonferansen. Nå svarer arrangøren. Foto: Kjersti Hole Haatveit

Menn: Leit litt bedre. Kvinner: Kom dere ut av komfortsonen

I Varden 17. februar har Kjersti Hole Haatveit, daglig leder i reklamehuset Wera, en kronikk under tittelen lederskap og mangfold.

Hun refererer til Vekstkonferansen 2019. Hun skryter av konferansen og beskriver blide mennesker og bra innlegg. Så blir hun kritisk og beklager kjønnsubalanse. Haatveit skriver: «Det var tid for sofasamtale med de tunge industriaktørene Yara, ABB og Eramet, ispedd de to ordførerne i Porsgrunn og Skien. [ ] Den ene mannen etter den andre tok plass i panelet, og dermed var sofasamtalen i gang om hvordan det er å ha utenlandske eiere.».

Jeg har ikke noe problem med å forstå Haatveits beklagelse. Jeg har tenkt det samme mange ganger selv på konferanser der scenen har vært kvinnefritt området.

Vekst i Grenland IKS er ansvarlig for Vekstkonferansen, som har blitt gjennomført sju ganger. Vi har alltid vært opptatt av at programmet skal ha en god kjønnsmiks. Underveis i forberedelsesarbeidet gjøres stadige opptellinger. Vi lyktes ganske bra i 2019. Vi hadde fem foredragsholdere, to menn og tre kvinner. Vi hadde to prisutdelinger, den ene ledet av en mann, den andre av to kvinner. Konferansen ble åpnet av en mann, holdt sammen av en kvinne og avsluttet av en kvinne. Vi hadde en sofasamtale og presentasjoner fra bedrifter i regionen. I disse to bolkene røyk kjønnsbalansen.

Temaet for Vekstkonferansen 2019 var internasjonalisering, ett undertema var utenlandsk eierskap. Til sofasamtalen inviterte vi topplederne i de største kommunene og i store industriselskaper med utenlandsk eierskap i Grenland. Dessverre bekles disse stillingene av menn (inntil Skiensordfører Hedda Foss Five er tilbake fra mammapermisjon). Burde vi ha valgt et annet undertema eller prioritert kvinner framfor posisjon som kriterium for å være med i sofasamtalen? Haatveit mener ja, jeg mener nei og at kjønnsbalansen i programmet generelt var viktigst.

Selv om Haatveit og jeg er uenig om akkurat dette, tror jeg at vi er enig om mye annet knyttet til lederskap, mangfold og kvinners deltakelse. Jeg skriver gjerne under på Haatveits påpekning om at «Vi trenger gode folk som skaper et arbeidsliv som er dynamisk, kunnskapsrikt og framoverlent. Og vi trenger både menn og kvinner.». Ja, vi trenger både menn og kvinner, herunder flere kvinnelige ledere. Noen mener at dette er viktig for å få bedre fram kvinneperspektiver. Det er ikke min inngang. Etter 30 år i arbeidslivet, har jeg lært at kjønn har lite å si for en leders syn i saker (det er hvert fall tilfelle på mitt arbeidsområde). Kjønnsbalanse i arbeidslivet er imidlertid viktig for at samfunnets ressurser blir brukt på beste måte.

Det er få kvinner i topplederstillinger og styrelederverv i næringslivet i Grenland. I desember i fjor, hadde Varden en stor artikkel med tittel, «Jenter må ha troa på seg selv.» Der kommer det fram at av de 100 største bedriftene i Telemark har bare fire kvinnelig daglig leder, åtte har kvinnelig styreleder, 91 har flere menn enn kvinner i styret og 46 har ingen kvinner i styret over hodet.

Dette er bedrøvelig tall. Heldigvis ser det litt bedre ut innen offentlig sektor. Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune har inntil nylig hatt kvinnelige toppledere. Rådmannen/kommunedirektøren i Kragerø er kvinne. Innovasjon Norge, NHO og LOs regionskontorer ledes av kvinner, det gjør også arenaklyngen Industrial Green Tech, Grenland næringsforening og Vekst i Grenland.

At kjønnsfordelingen som kommer fram i Vardens artikkel reflekterer et sant bilde av kvinner og menns kompetanse i regionen, har jeg ingen tro på. Og i denne fordelingen ligger mye ikke-optimal bruk av kvinner og menns talenter og interesser, og dermed samfunnets ressurser.

Hvorfor er det sånn og hva gjør vi med det? Forklaringsbildet er sammensatt. Jeg tror en grunn er at vi trekkes mot det som ligner oss selv. Sentrale posisjoner i næringslivet i Grenland er besatt av menn, som i stor grad rekrutterer nye menn. Kvinner er ofte forsiktige, vi holder oss i bakgrunnen og lar gutta få plass og posisjon.

Min oppfordring til menn i lederposisjoner er – slipp damene til, dersom du ikke finner en kvinnelig kandidat på første forsøke, tenk kreativ og leit litt bedre. Og til alle damer – kom dere ut av komfortsonen, ta plass, bruk stemmen. Flere kvinner i ledende posisjoner er nødvendig for å forme et endra bedre næringsliv og samfunn i Grenland og Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hanne Gro Haugland

Daglig leder, Vekst i Grenland IKS