INGEN ENKEL ØVELSE: Den nye kommuneloven utvider i § 7–11 kommunestyrets kompetanse til å suspendere ordføreren eller frata ordføreren vervet. Det som er verdt å nevne i den forbindelse er at dette er på ingen måte en enkel øvelse, skriver Jasmin Agovic-Nordaas. Foto: Fredrik Pedersen

Mistillitsforslag mot ordfører

Ordfører i Skien kommune, Hedda Foss Five, fremmet påstand i avisen Varden om at det, ifølge kommuneloven, ikke er mulig å fremme mistillitsforslag mot en ordfører i formannskapsmodellen.

Jeg ønsker gjerne å deliberere rundt denne påstanden, mest fordi påstanden er ikke helt korrekt.

Mistillitsforslag, som politisk «verktøy» for et folkevalgt organ, er riktig nok forbeholdt parlamentarisk styringsform. Men et liknende politisk «verktøy» er også gitt til folkevalgte organer med formannskapsmodell som styringsform – nemlig mulighet for kommunestyret/bystyret til å suspendere en ordfører. I den forbindelse viser jeg til endringene i kommuneloven av 22. juni 2018 som trådte i kraft fra og med høsten 2019. En av grunnen hvorfor denne endringen kom med den nye kommuneloven, er nettopp fordi formannskapsmodellen – som praktiseres i de aller fleste folkevalgte organer i dette landet – ikke gir folkevalgte organer en mulighet til å fremme mistillit mot ordfører.

Mer konkret utvider den nye kommuneloven i § 7–11 kommunestyrets kompetanse til å suspendere ordføreren eller frata ordføreren vervet. Det som er verdt å nevne i den forbindelse er at dette er på ingen måte en enkel øvelse. Det er nemlig kun ved to tilfeller at kommuneloven gir en slik adgang:

1) Ordføreren kan suspenderes hvis han er tiltalt for et forhold med strafferamme på fengsel i mer enn tre år. Slik suspensjon må vedtas av kommunestyret selv med minst 2/3 av de avgitte stemmene.

2) Ordføreren kan fratas vervet etter fjerde ledd dersom han ved sin oppførsel har vist seg uskikket til å ivareta vervet. Dette må også vedtas av kommunestyret selv, men med et flertall på 90 prosent av de avgitte stemmene.

Når vi snakker om tilfellet med Foss Five, tatt hensyn til hva som ligger som bakgrunn for mistillitsforslaget, er det bestemmelsen i det nevnte punkt 2) som gjør seg relevant. Grunnen hvorfor jeg definerer dette som «ingen enkel øvelse», henger sammen med kravet om kommunestyrets/bystyrets oppslutning på 90 prosent av de avgitte stemmene ved en eventuell avstemning knyttet til ordførerens suspensjon. En slik oppslutning krever en politisk manøver som hadde fått selveste Machiavelli til å blekne.

En ordfører utgår, som regel, av et flertall i kommunestyret/bystyret. For å få en oppslutning som er i samsvar med kravet i kommuneloven knyttet til suspendering av ordføreren, betyr tilnærmet konsensus i kommunestyret/bystyret. Det betyr også at folkevalgte representanter som tilhører samme parti som ordføreren stemmer for suspendering – noe som høyst sannsynlig ikke kommer til å skje. Det mest sannsynlige utfallet er at de som danner flertallskonstellasjon i bystyret kommer til å forholde seg lojale til ordføreren. Dette i seg selv er et demokratisk problem da partilojaliteten, eller lojaliteten til flertallskonstellasjonen, resulterer som oftest i manglende konsekvenser for kritikkverdige forhold begått av ordføreren.

Ved danning av flertallskonstellasjonen, er det gjerne de representanter av kommunestyret/bystyret som er en del av denne konstellasjonen som får de mest framtredende folkevalgte posisjoner. Lojaliteten til ordføreren kan dermed knyttes til subjektive preferanser for å beholde disse posisjoner, noe som kan være avgjørende faktor til at disse medlemmer av kommunestyret/bystyret ikke stemmer for suspendering av ordføreren. Andre faktorer kan i slike tilfeller komme i andre rekker.

I mellomtiden sitter ekspertene på demokrati og undres hvorfor politikerforakten blant innbyggere i dette landet øker.

Jasmin Agovic-Nordaas