70 PROSENT: – Av passasjerene som kommer til Torp er det 70 prosent som ikke tester seg. Mange av disse kommer til Grenland, og noen av dem har hatt med seg smitte den siste tiden, sa Porsgrunn-ordfører Robin Kåss på fredagens pressekonferanse. Foto: NTB

Når 70 prosent av de som kommer til Torp ikke blir testet, er det ikke koseprat vi trenger. Vi trenger handling

LEDER: Før myndighetene bruker mer tid på å klekke ut mer kreativ kommunikasjon bør de forby folk å reise inn i landet uten å bli testet.

Helsedirektoratet skriver til regjeringen, i en av sine såkalte leveranser på «covid-19-oppdraget», at «kommunikasjonsarbeid blir (…) et helt sentralt virkemiddel Fremover». «Siden rådet kom, har regjeringen hatt flere pressekonferanser. De har vakt stor oppsikt og utløst en bred diskusjon,» skriver Aftenposten. Og har helt rett i det. Man kan spørre seg om hvor vellykket dette har vært når det må avholdes pressekonferanser for å forklare hva man egentlig mente på den forrige pressekonferansen.

Sentralt i korona-strategien er balansen mellom råd og påbud. Hva bør man oppfordre til å gjøre og hva må man forby? Fredag gikk ordførerne i Skien, Porsgrunn og Bamble sammen og sang ut. De viste, blant annet, til at 70 prosent av passasjerene som kommer til Torp ikke lar seg teste. De kommer for å gjøre en jobb, men har også med seg smitte.

– Det bør ikke være opp til hver enkelt om de skal testes eller ikke. Jeg er ikke så glad i ordet tvang, men det burde være obligatorisk for alle å teste seg etter å ha vært utlandet, sier ordfører i Skien, Hedda Foss Five (Ap).

Skien kommune sier rett ut at det har vært «noen tilfeller av at folk i karantene er smittet, og smitter andre i nær familie som ikke er i karantene», som igjen «går ut i samfunnet og smitter andre». Kommunen er helt tydelig på at «dette er et hull i systemet som vi gjerne skulle ha gjort noe med».

Til regjeringen skriver Helsedirektoratet følgende om «råd versus påbud»:

«Selv om det legges ned lite arbeid i å kontrollere at folk følger karantenereglene, er det blitt gitt noen få bøter for karantenebrudd, og slike eksempler vil kunne ha en pedagogisk virkning. Det er mulig at denne typen reaksjoner med fordel kunne vært benyttet oftere i saker der det er viktig å unngå regelbrudd, for eksempel saker der utenlandske arbeidere har forårsaket utbrudd enten fordi de selv ikke har overholdt karantenebestemmelsene eller fordi arbeidsgiveren ikke har lagt til rette for godt nok smittevern, eller der det har vært vist grov uforstand ved arrangementer. Det bør ikke feste seg et inntrykk av at det er fritt fram for å bryte reglene uten at det får konsekvenser for dem som gjør det.»

Kommunikasjon er åpenbart viktig, men det er ikke koseprat og oppfordringer vi trenger nå. Vi trenger tiltak og handlekraft. Mange bransjer er underlagt tunge tiltak som begrenser deres muligheter til å drive næringsvirksomhet som normalt. Dette skjer samtidig som smittede kan spasere ukontrollert inn i landet. Det er helt uholdbart. Det kan ikke være tvil om at det er viktigere å gjøre noe med dette enn å klekke ut nye måter å si ting på.