SKUTT OG DREPT: Det var i dette bygget politiet skjøt og drepte en 39-åring tirsdag denne uken. Foto: Andreas Soltvedt

Når politiet tar liv må offentligheten kunne kreve ekstrem grad av åpenhet

LEDER: Det er uvanlig at politiet tar liv i Norge, men når det skjer, kreves det at offentligheten raskt får svar på hva som er skjedd.

Tirsdag ettermiddag ble Tor Henning Dalen (39) skutt og drept av politiet på Bolkesjø. En slik hendelse er relativt uvanlig i Norge; ifølge en oversikt NRK laget i forbindelse med at en mann ble skutt og drept av politiet på Hadeland i august i fjor, har norsk politi skutt og drept fem personer siden 2002. Hendelsen på Bolkesjø er dermed det sjette tilfellet på 18 år. Felles for de fem foregående sakene er at polititjenestemennene er blitt frikjent.

Det er kort tid siden skytingen og det påfølgende dødsfallet på Bolkesjø, og det er åpenbart altfor tidlig å ha bastante meninger om hva som er skjedd. Vi registrerer imidlertid at Varden har intervjuet flere som enten stiller seg kritiske eller undrende til politiets handlemåte og/eller har bidratt med opplysninger om hendelsen som gjør det naturlig å reise spørsmål ved politiets handlemåte.

– Det er noe som skurrer veldig, sier huseier Hans-Erik Børjesson til Varden. Et skudd skal ha gått inn i en annen leilighet. Leietakeren vegg i vegg skal ha kontaktet huseieren etter at de ble livredde som følge av plutselig skyting i naboleiligheten. Han spør også om hvorfor andre leietakere ikke ble sikret.

Ifølge vitner Varden har snakket med, skal det ha gått svært kort tid fra politiet tok seg inn i den aktuelle leiligheten og til det ble løsnet skudd. Et nabovitne hørte ikke et ord bli sagt mellom polititjenestemennene og 39-åringen før han ble skutt. – Det var så merkelig. Man skulle tro at det ville vært noe hyling og skriking for å skremme han stakkaren. Men jeg hørte ikke en lyd før smellene, sier en beboer Varden har snakket med.

Det ligger i politietterforskningens natur at ikke alle opplysninger kan deles med offentligheten mens etterforskningen pågår, simpelthen fordi det er et poeng for politiet at vitner ikke skal påvirkes, men det er nødvendig og naturlig å peke på at det er helt ekstraordinært at politiet tar liv.

Ikke alle svar kan komme umiddelbart, men spørsmålene er mange. Spesialenheten for politisaker må ta dette på det største alvor og sørge for at offentligheten raskest mulig får de nødvendige svar. Det er ikke bare viktig for spesialenheten, men for tilliten og omdømmet til politiet.

Politiet forvalter statens voldsmonopol. Det påhviler derfor politiet og den enkelte tjenestemann og -kvinne et stort ansvar for at maktbruken er hensiktsmessig. Å ta liv må være aller siste utvei. Vi betviler ikke at dette er politiets tilnærming, men når politiet tar liv må offentligheten kunne kreve ekstrem grad av åpenhet.