Man bør ikke amme for enhver pris, mener artikkelforfatter Katrine R. Johannessen.
Man bør ikke amme for enhver pris, mener artikkelforfatter Katrine R. Johannessen. Foto: FOTO: SCANPIX

Når puppen ikke er nok

I flere tiår har ammeforkjempere, med Gro Nylander i spissen, gjort en formidabel jobb for å fremme amming som førstevalg til nyfødte verden over. I følge Redd Barna kan over 800.000 liv reddes hvis nyfødte blir ammet innen den første timen etter fødselen. Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning undergraver ammingen, spesielt i land der vannkvaliteten er dårlig og vannet heller ikke kokes på grunn av mangel på brensel.

For å bekjempe dette har Verdens helseorganisasjon (WHO) innført strenge retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning og utarbeidet retningslinjer for helsearbeidere, WHO-koden. Kombinert med alle formaninger om hvor viktig morsmelken er for immunforsvaret, er det ikke rart at en nybakt mor kan bli helt besatt av å komme i gang med ammingen. Selvfølgelig skal man amme.

Men, når du i en alder av 33 blir mamma for første gang, og ikke engang tenker på at erstatning er en mulighet. Når du sitter der, med brystbetennelse og en melkekjertel på størrelse med en golfball og bruker hvert ledige minutt på å prøve å få brystpumpen til å skvise ut bare én til av de dyrebare dråpene. Når barnet endelig sover, ikke fordi det er mett og døsig, men fordi det er utslitt av å skrike etter mat.

Da hadde det vært kjekt om noen i forkant hadde nevnt at det finnes et alternativ. Heldigvis ble vi møtt med forståelse og ikke ­pekefinger. En fantastisk jordmor konstaterte bare at nå hadde vi prøvd nok. Hvorfor i all verden hadde vi ikke gitt erstatning før? Mamma fikk slappe av, pappa fikk en unik tidlig tilknytning til barnet, jenta var god og mett. Tilværelsen ble drastisk forbedret for hele familien.

I Norge har vi heldigvis rent vann. Vi vet at dette må kokes og vi vet også at flaskene må være rene. Det finnes til og med produkter som gjør at du kan rense flaskene når du er på farta.

Snart var vi rutinerte flaskeforeldre. I stellebagen lå det termos med temperert vann, rene flasker og porsjonsboks med ferdig oppmålt erstatningspulver. Kanskje ikke like lettvint som rett ut av puppen, men ikke så langt unna. Og besteforeldre, tanter og onkler sloss om å få lov til å ta seg av matingen.

Jeg mistet kanskje noe. En nærhet som vanligvis er forbeholdt mor. Men tenk hva de andre fikk. Jenta vår fikk all den kosen hun trengte fra en frisk mamma, og hun knyttet seg tidlig til resten av familien. Da hun var to uker, kunne vi til og med reise på kino, mens mormor og morfar var barnevakt. En luksus som langt fra er en selvfølge for nybakte foreldre.

Etterhvert merket vi likevel en viss motstand. Helsepersonell rynket på nesen, og vi måtte stadig forsvare vårt «valg» om ikke å amme. I en sårbar situasjon ble dette en ekstra belastning.

Derfor valgte vi å være helt åpne rundt det at jeg ikke hadde hatt melk nok, og at vi nå hadde det helt fint med vårt flaskebarn. Nesten hver gang temaet kom opp, var det noen som sukket lettet over at de ikke var alene. Mange føler at de har sviktet barnet og tatt et egoistisk valg. Da er det godt å vite at vi er flere i samme båt. Samme hvordan vi havnet der. Hvis du snart skal bli mamma: Sats på ammingen. For de fleste går det helt fint. De som sliter, får det oftest til etter hvert. Men til og med Gro Nylander råder oss mammaer til å slutte med ammingen hvis det koster for mye.

Så kjøp den pakka med morsmelkerstatning. Sett den bakerst i skapet, og kryss fingrene for at du ikke får bruk for den. Men hvis du likevel gjør det, gi barnet det nest beste, og vit at det er mer enn godt nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Katrine R. Johannessen

Deskjournalist