Hallo Varden: N/A Foto: Hilde Hestad

«Når skal ledelsen i kommunen, samt regjeringen og FHI stole på at vi som står i det, vet hva vi gjør?»

Nye koronatiltak, valget og kajakkpadling er blant temaene i dagens Hallo Varden. For ikke å glemme et usigelig vakkert vinterbilde fra Fyresdal!

Vintervakkert!

Det er virkelig vintervakkert på tur om dagen. Bildet over er fra Øvre Birtedalen i Fyresdal, og er sendt til oss fra Hilde Hestad. Hun omtaler forholdene som «winter wonderland». Vakkert!

Smittefrie vedtak fra eget (hjemme) kontor?

Søndag kveld kom beskjeden om at vi skal i gang med en ny, sosial lockdown. Regjeringen presenterte i går at de vil at vi skal unngå sosiale besøk de neste 14 dagene. Samlinger utenfor hjemmet bør inkludere maks fem gjester utenfor egen husstand. Maks ti gjester innendørs på seminarer og liknende. Likevel mener de også at barnehager og skoler skal holdes åpne. De gjemmer seg bak at smittevernet er godt ivaretatt, i og med at de nå anbefaler rødt nivå på alle landets videregående skoler og ungdomsskoler. Barneskoler og barnehager må kommunene selv bestemme hvilket nivå de skal få.

I løpet av dette uvanlige året vi har lagt bak oss, er det nå et par ting som har blitt tydelige for meg. Det første vi hørte, var at barn og ungdom ikke smittet. Nå vet vi at dette er usant. For det andre, mener regjeringen og FHI at rødt nivå er godt nok for å unngå smitte. Da vil jeg stille spørsmål til de som fatter disse vedtakene, om de faktisk har tilbragt hele dager i et norsk klasserom siden de sist gikk på skolen.

Klasserommene er nemlig ikke tilrettelagt for plass til 1–2 meter mellom hver elev. Ventilasjonsanleggene er ofte utdaterte eller dårlig fungerende. Og elevene er møkk lei av smittevern, og både klemmer, kysser, håndhilser og hopper på hverandre. Vi som voksne kan tilrettelegge og mase på elevene til de blir grønne, men fysisk kontakt får vi ikke slutt på, verken i skolene eller barnehagene. 1-meteren er umulig å holde blant barn og ungdom. Rødt nivå er ikke godt nok, når Grenland nå ligger blant toppen av smitte i landet.

Nakstad uttalte rundt juletider at han er bekymret for situasjonen i Grenland, men vi er tydeligvis ikke bekymret nok. Én som derimot er bekymret for innbyggerne sine, er ordføreren i Hitra kommune. Rundt nyttår kunne vi lese på NRK at ordføreren i Hitra kommune har vedtatt å stenge skoler og barnehager to ganger, uten å ha søkt om tillatelse fra FHI. Han har handlet ut ifra smittenivået i kommunen og tenker på innbyggernes beste. Vår ledelse gjemmer seg bak unnskyldningen om at de sårbare barna ikke har godt av at oppvekst stenger ned. Da må de ha en forholdsvis dårlig hukommelse, for jeg husker at vi hadde gode tilbud og oppfølging av de sårbare elevene våre, da hele Norge var stengt våren 2020. De (kommunens ledelse) nekter også å evaluere om de gjorde rett i å tviholde skolene åpne før jul, til tross for at hele klasser, deres familier og lærere satt i karantene jula gjennom. Det virker som at det har gått sport i å holde skolene åpne.

Når skal ledelsen i kommunen, samt regjeringen og FHI stole på at vi som står i det, vet hva vi gjør? Når skal vi få slippe å bekymre oss over egen helse? Jeg får ikke være sosial med noen de neste 14 dagene, men jeg skal likevel møte flere titalls elever tett på, ukene igjennom? Det er lett å si at det er et godt smittevern på rødt nivå i barnehager og skoler, når man selv kan sitte trygt og smittefritt når man vedtar dette over Teams, fra eget (hjemme) kontor.

Madeleine Norrman, kontaktlærer ved Kongerød ungdomsskole

Valget 2021

Hvis Ap får mindre enn 20 prosent, Sp og Høyre blir omtrent like store og begge større enn Ap, hvem blir statsminister da?

NRK har bare én statsministerkandidat og det er Jonas. De misliker en debatt der både Jonas og Trygve deltar på samme side. Da vinner Trygve på grunn av sjarmen i forhold til Jonas. Det liker NRK dårlig. Ap kan bli like desperate som Donald i USA.

Spennende blir det uansett. Jeg ønsker meg nøytralitet fra NRK. Er det mulig?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Oddbj E Strand

Nattpadling i trafikkerte farvann

Kajakkpadling i trafikkerte farvann krever årvåkenhet fra padlerens side. Farkosten er liten og lav. De kan være vanskelig å se fra både fritidsflåte og større fartøy. Radarbilde fanger ikke opp disse farkostene. Hvis denne aktiviteten foregår i mørket, og uten lys øker faren for kollisjon med andre fartøy betydelig.

Viser til en hendelse i TA for noen uker siden som omtalte en kollisjon mellom kajakkpadler og losskøyta. Hendelsen skjedde sør i Langesundet ut mot åpent farvann.

Tre kajakkpadlere i nattmørke, og uten lys. Den ene padlet litt foran de to andre og kolliderte med losbåten.

Argumentet fra padlerne om ikke å bruke lys var at en mistet nattsynet. Det er bedre å miste nattsynet enn å miste livet.

Hendelsen er godt eksempel på mangelfull sjømannskap fra padlernes side. Ingen tiltak for å ivareta egen sikkerhet, eller å bli sett.

Losskøyta bemannes av to båtførere med fokus på sikker framdrift og utkikk. Begge lokalkjente i farvannet. Losskøyta er utstyrt med avansert radar og navigasjonsutstyr.

Ole Kristian Rønningen

Foto: Hilde Hestad