Nasjonal dugnad i kampen mot Koronapandemien

Begrepet dugnad rommer lange og rike tradisjoner i vårt langstrakte land. Dugnadsånden bærer i seg en usedvanlig sterk skaperkraft. Dugnad er inspirerende, verdiskapende og tar ut det beste i oss. Den virker som en sosial brobygger mellom mennesker i et skapende fellesskap og dekker et vidt spekter av sosiale behov. Dugnad bidrar til å skape en sosial arena i et stadig mer kontaktfattig samfunn.

Det kan være ulike motiv som engasjerer mennesker til dugnadsinnsats: samfølelse, solidaritet, kontaktbehov eller trangen til å delta i meningsfylt innsats. Alle som har deltatt i dugnad eller andre former for frivillig innsats vet av erfaring at det ikke bare er samfunnet som nyter godt av slik innsats, den er også en berikelse for den som deltar.

Hvor ofte blir vi ikke minnet om sosiale oppløsningstendenser? Dugnad og annen frivillig innsats bidrar til å motvirke slike tendenser. En fordel for alle som ofrer tid og krefter på dugnadsprosjekter er de slipper å irritere seg over dårlig betaling eller høy skatt – en får ingen av delene.

Denne typen innsats utgjør en verdifull del av vår kulturarv, med stor samfunnsmessig betydning. Hvor stor betydning fremgår et nyhetsoppslag i Nationen for mange år siden hvor det vises til at SSB (Statistisk sentralbyrå) har beregnet verdien av all dugnad- og frivillighetsinnsats til 35 milliarder kroner i året, tilsvarende 3,5 % av Bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette tilsvarer mer enn 180.000 årsverk. Tallmaterialet forteller sitt klare språk om hvilket tap samfunnet ville bli påført dersom denne innsatsen skulle forsvinne.

Både regjeringen og Stortinget er samstemte i at bare en nasjonal dugnad kan nedkjempe en forferdelig, livstruende og usynlig fiende som herjer det globale samfunn og utløser økende frykt, krisetiltak og katastrofevarsler i snart samtlige 195 land i verden. Ikke minst er det økende frykt for kollaps i verdensøkonomien med resesjon (tilbakegang) av veksten som den største trusselen, med globale langtidsvirkninger lenge etter at pandemien er nedkjempet.

Når regjeringen maner til nasjonal dugnad som det viktigste smittevernstiltaket, så er det denne tradisjonsrike dugnadsinnsatsen med sine rike erfaringer som ligger til grunn. Her må alle med, skal vi ha håp om vinne kampen og utrydde det ekstremt smittsomme og dødelige lungeviruset.

Det store spørsmålet blir likevel om dugnadsånden fortsatt er så sterkt forankret i folket at den evner å utløse nasjonal dugnad i det omfang som regjeringen legger til grunn for sin kamp for å overvinne viruset.

Noe av svaret på spørsmålet finner vi i landsmøtetalen til Senterpartiets tidligere leder, Åslaug Haga i 2017. I denne talen til rettet hun søkelyset mot dugnadsåndens fremtidige utvikling. Hun mente å se bekymringsfulle trekk i samfunnsutviklingen, med blant annet svekket dugnadsånd. Denne bekymringen forsterkes av stadige medieoppslag av typen «svekkes dugnadsånden» eller «dugnadsånden er på hell».

Selv om vi oppriktig mener at det er viktig å verne om vår nedarvede dugnadstradisjon, er det likevel grunn til å reise tvil om åndens motstandsdyktighet og faren for ytterligere svekkelse i årene som kommer. Siden det ikke er tegn til at samfunnsutviklingen vil endre retning, må vi leve videre med vår oljesmurte økonomi og tidspress i både arbeidsliv og privatliv. En slik utvikling gir dugnadsånden dårligere vekstvilkår.

Det er ikke bare i Norge svekket dugnadsånd skaper bekymring. Også i andre deler av verden deles vår bekymring. EU tok derfor allerede i 2011 grep ved å bestemme at dette året skulle være frivillighetens år i Europa. Formålet var å sette frivillighetsarbeid i fokus og skape oppmerksomhet rundt den rollen frivillighet har i samfunnet.

Frivillighetens år i Europa skulle også skape rom for å studere hvilken betydning frivillighet har – både sosialt og økonomisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sett fra dagens ståsted vil nok de fleste være enige i at dugnad og frivillighetsarbeid, dessverre, ikke har den glød og det omfang vi kjenner fra tidligere år. I hvilken grad en svekket dugnadsånd vil påvirke den nasjonale dugnaden, kan bare tiden vise. Den kan fremstå som svekket, men den kan like gjerne bidra til å styrke dugnadsånden når folk flest innser hvor viktig den er, og hvor nødvendig det er slå ring om dugnadsånden slik at den får utvikle seg i positiv retning.

Vi kan derfor ikke se bort fra at Koronapandemien kan bidra til å forhindre at dugnadsånden forvitrer, men styrkes i tiden som kommer. Det er jo fortsatt tillatt å håpe!

OMFATTENDE TILTAK: Statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog (t.h.) og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg (t.v.) presenterte omfattende tiltak på sin pressekonferanse 12. mars, og ba om en nasjonal dugnad. Foto: Lise Åserud