Gisle Roksunds kommentarer engasjerer voldsomt på Varden. Navs måløye er blant de mest leste sakene på Varden.
Gisle Roksunds kommentarer engasjerer voldsomt på Varden. Navs måløye er blant de mest leste sakene på Varden. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Navs måløye

Jeg satt i møte med Nav her om dagen. Det var om en voksen kvinne som av ulike helsemessige årsaker ikke makter å holde seg i arbeid lenger.

Hun er en hederskvinne, har stått på i tykt og tynt i mange, mange år. Pensjonsalderen nærmer seg, men hun har ennå ikke nådd den magiske alder da hun kan gå av med alderspensjon. Men helsa svikter, og hun har ingen mulighet for å komme tilbake i det tunge, fysiske arbeidet hun til nå har mestret.

Etter en lengre sykmeldingsperiode er det søkt om såkalte arbeidsavklaringspenger, og jeg har hatt flere runder med Nav om ulike medisinske opplysninger og vurderinger. Jeg skriver at det ikke er noe mer å gjøre medisinsk, medisinen kan ikke få henne til å fungere bedre. Jeg konkluderer derfor med at hun bør vurderes mtp uførepensjon.

Les portrettet av Gisle Roksund: Doktoren som treffer hjertet

Da er det Nav og det apparatet rundt Nav som skal overta. De har kompetanse og myndighet til å vurdere den enkelte persons arbeids- og ervervsevne.

Til arbeidsevnevurdering bruker Nav ulike «tiltaksarrangører i skjermet virksomhet». (Hvor er for øvrig Språkrådet?) Det betyr at Nav bruker forskjellige arbeidsmarkedsbedrifter for å teste og vurdere hva den enkelte klarer og ikke klarer. Så langt vel og bra.

Gisle Roksund

Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
Gisle Roksund Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

Vi leger har de seneste årene fått innprentet at vi bare skal uttale oss om medisinske forhold og funksjonsevne, ikke et ord om arbeidsevne. Det er det Nav og Navs «tiltaksarrangører» som kan og skal gjøre.

Så tilbake til møtet: Representanten fra «Tiltaksarrangøren» kunne fortelle at de ikke hadde anledning til å vurdere vår kvinne. Hvorfor? Fordi det ikke var sannsynlig at hun skulle kunne komme tilbake til arbeidet! Denne «tiltaksarrangøren» er nemlig påført et målstyringsregime med pålegg om at hele 55 prosent av de personene de vurderer, skal tilbake til arbeidet.

Hva skjer da? Jo, de personer som fastlegen mener har liten mulighet for å komme tilbake til arbeidet, vil ikke bli tatt inn og vurdert på linje med de som er friskere og har større muligheter for å klare seg i arbeid.

Det betyr at jo friskere folk er, jo større er muligheten for å få god hjelp og en skikkelig vurdering.

De dårligste blir overlatt til seg selv, til fastlege og Navs saksbehandler. Disse må detaljert beskrive hva personen kan og ikke kan, og komme med vurderinger om funksjon i forhold til ulike arbeidstyper mm.

Når saken så endelig skal komme til avsluttende behandling i Navs «Forvaltning», det vil si i Oslo av personer som aldri har verken sett eller snakket med vår hederskvinne, vil hun stille langt bak i køen. Det vil nemlig være umulig for både for Navs saksbehandler og fastlege å kunne teste og vurdere hennes funksjon i forhold til ulike arbeidstyper slik arbeidsmarkedsbedriftene er utstyrt for å gjøre.

Sjansen er stor for at Nav Forvaltning avslår søknaden om uførepensjon, med den følge at kvinnen kanskje må leve på «sosialen».

Dette er uverdig. Det er uverdig at mål- og resultatstyringen i vår Nasjonale Arbeids- og Velferdsetat og «tiltaksarrangørene» fører til at de dårligste ikke blir anstendig vurdert og gis muligheter til uførepensjon slik trygdelovgivningen forutsetter.

Og det blir meningsløst at «tiltaksarrangørene» kan bedre sine «resultater» ved å gi fortrinn til de friskeste og la de dårligste seile sin egen sjø. Jo flere yngre og friskere vi sender gjennom systemet, jo bedre blir resultatene. Slik kan man gi inntrykk av at Nav og apparatet rundt gjør en bedre jobb enn de egentlig gjør.

Takk til de ansatte som åpnet øynene mine for dette.

Gisle Roksund, fastlege