Foto: NTB scanpix

Neste gang skattelistene legges ut offentlig, bør du tenke på Trump-avsløringene

LEDER: Donald Trump har forsøkt, så godt han klarer, å hemmeligholde informasjonen om hans egen økonomi. I Norge har vi innsyn og åpenhet i en helt annen skala. Trump-saken viser hvorfor det er nødvendig.

Søndag kveld publiserte New York Times det som blir karakterisert som a bombshell report om president Donald Trumps personlige økonomi. Den amerikanske storavisen har fått tilgang til store mengder data fra Trumps selvangivelser og regnskapsdata fra hans virksomheter. Dette er informasjon presidenten har hemmeligholdt, og Trump er den første presidenten på flere tiår som ikke har offentliggjort sine likningsdata.

Blant funnene i New York Times omfattende dokumentar, er at Trump personlig ikke har betalt føderal inntektsskatt i elleve av de siste 18 årene. I 2017 betalte han 750 dollar i skatt. Dataene viser at Trumps selskaper har hatt enorme underskudd, som igjen har vært vesentlige for å redusere skattenivået. Avsløringen viser ikke bare at han har trukket av store summer på det som de fleste hadde vurdert som «personlig forbruk», som frisørregninger og boutgifter, men også at det har vært gigantiske konsulenthonorarer som er blitt brukt for å redusere skatt. Hans egen datter, Ivanka Trump, blir pekt på som en av «konsulentene», til tross for at hun har vært ansatt i farens selskap.

Reportasjen smadrer også totalt bildet Trump har tegnet av seg selv, som en framgangsrik forretningsmann; selskapene taper store penger og er lastet med gjeld som Trump personlig har garantert for og som forfaller i løpet av relativt kort tid.

Trump kunne ha løst problemet og sluttet å snakke om sine «vakre» selvangivelser, og heller ha lagt dem fram, slik sedvane er for presidenter i USA. Det har han ikke gjort, og i kjent stil avfeier han avsløringene som «falske nyheter».

Skatteplanlegging er ikke ulovlig og foregår selvsagt også i Norge. Vi har imidlertid innsyn og transparens på et helt annet nivå. Dette er ikke perfekt, men i en helt annen skala. Dette bidrar ikke bare til økt skattemoral og legitimitet, men også økt skatteinngang. Forskere fra SSB, Universitetet i Michigan og Universitetet i Oslo dokumenterte at overgangen fra papirbaserte likningsdata (som også var offentlige) til nettbaserte lister i 2001 økte skatteinngangen med 500 millioner kroner årlig. – Vissheten om at naboen din kan se hva du tjener, forhindrer noen i å jukse, sa forsker Thor Olav Thoresen ved Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenposten i 2013.

Til sammenlikning: I Norge har vi en lang og god tradisjon for at personlige likningsopplysninger og selskapsregnskaper er offentlig tilgjengelig informasjon. Alle vet hva Erna Solberg tjener, hva hun betaler i skatt og har i formue. Det er enkelt søkbart. Solberg betalte for øvrig 709.862 kroner i skatt i 2018.

Gigantavsløringen i New York Times ville være å slå inn åpne dører i Norge. Det kan være et tankekors neste gang skattelistene legges fram