Foto: NTB Scanpix

Nødvendig å bli sett i kortene

LEDER: Det er krevende, for ikke å si umulig, å forstå hvordan en slik sak kan oppstå.

Det pågår en nokså forunderlig og oppsiktsvekkende debatt i Aftenpostens spalter om Stortinget, Riksrevisjonen og hvem som sa hva og på hvilke tidspunkter. Men saken handler altså om at Riksrevisjonen ikke har gransket Stortinget de fire siste årene. Dette skjedde etter at daværende stortingspresident Olemic Thommessen (H), i 2017, stanset en pågående revisjon av sikkerheten på Stortinget.

Dette har vært helt ukjent fram til nå, og kom på bane fordi riksrevisor Per-Kristian Foss måtte fortelle hvorfor Riksrevisjonen ikke kunne granske praksisen med stortingsrepresentantenes pendlerboliger.

Det som har vært godt kjent, er at Thommessen, i mars 2018, måtte trekke seg som stortingspresident etter at KrF signaliserte at de ikke hadde tillit til ham. Byggeskandalen på Stortinget ble hans bane.

Et lite år i forveien konkluderte Riksrevisjonen med at «Stortingets beslutninger om å bevilge penger til prosjektet, er tatt på et ufullstendig grunnlag» og Stortingets kontrollkomité karakteriserte stortingspresidentens håndtering av byggesprekken som «sterkt kritikkverdig».

Nå har Riksrevisjonen varslet at de vil gjenoppta de såkalte etterlevelsesrevisjonene. Jusprofessor Eivind Smith mener at «Riksrevisjonen kan utøve de oppgavene loven pålegger den, helt uavhengig av presidentskapet eller Stortingets administrasjon» - altså at de ikke skulle ha hørt på presidentskapet.

«Vi følte oss regelrett kastet ut av Stortingets øverste ledelse i 2017. Men ved neste korsvei kommer vi ikke til å høre. Det har jeg lært av denne saken,» skriver Foss i Aftenposten nå.

Det er krevende, for ikke å si umulig, å forstå hvordan en slik sak kan oppstå. Da presidentskapet kastet Riksrevisjonen på dør, stod de til halsen i problemer, med et byggeprosjekt der prislappen gikk fra 70 millioner kroner i 2011 til 2,1 milliarder ved ferdigstillelse.

De siste par årene har reiseregninger og pendlerboliger vist at det er åpenbare grunner til å rette søkelyset mot Stortinget.

Det er kanskje ikke behagelig å bli sett i kortene, men utvilsomt helt nødvendig.