Foto: Torstein Bøe/NTB

«Noe skurrer her!»

Stortingspolitikere og pendlerboliger, ordførerens tekstmeldinger og covid-19 er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Forstod stortingspolitikerne regelverket?

Ja, det gjorde de. Det er et mønster i dette som er fulgt av alle sammen. Det er slu planlagt. De folkeregister-fører seg på en eller annen adresse i hutti-heita vel utenfor sikker avstand til Tinget. Et gutterom, en hybel eller et krypinn, ett eller annet sted. Og så fikses og trikses det.

Og så har vi reiseregningene. Hvis de er så dårlig i geografi at de ikke vet avstanden hjemmefra til Oslo, er det forunderlig at de i det hele tatt finner veien inn til Stortinget. Noe skurrer her!

Finn E

Er vi sjokkert?

Er det mange av oss «folk flest» som er sjokkert, skuffet og føler seg utrolig bedradd av våre toppolitikere? Finnes det ingen grenser for hva de kan si og gjøre uten at det får følger? Er det fortsatt nok å legge seg langflat? Politikere, skjerp dere, vis dere tilliten verdig.

Finn-Erik Johansen

Å legge seg flat

Arbeiderpartiet gikk til valg på at "nå er det vanlige folks tur". Gjelder det også muligheten til å velge å "legge seg flat" som fluktrute ut av uheldige forsømmelser, uoppmerksomhet og det som verre er? For øvrig burde myndighetspersoner i sentrale posisjoner fortrinnsvis stå oppreist når det blåser og ikke søke tilflukt langs gulvet.

Folkeregistrert i Skien

Folkeregistret og flyttemelding

Trodde det var et lovpålagt krav om å melde flytting når man busetter seg på ei ny adresse. Det er ikke fysisk mulig å bu på to forskjellige adresser samtidig. Ingen unntak for de som bor på brakke 5 dager i uka. Dette veit i hvert fall vanlige folk. At en stortingspresident ikke har fått med seg denne regelen er uforståelig.

Øyvind Kaasa

Åpent brev til regjeringen

Ufør. Ikke vanlige folk? Har de ikke verdi? Har tenkt en del på forslaget om å fjerne fribeløpet for uføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg leste et sted at bakgrunnen for dette forslaget var at de uføre sluttet å arbeide når de hadde nådd grensen for fribeløp. Og tanken var at de uføre ville arbeide mer når de fikk beholde mer av trygden om de tjente mer enn dagens fribeløp.

Da har jeg noen spørsmål og kommentarer til dette.

Har dere tenkt på årsaken til at de uføre slutter når de når grensen til fribeløpet?

En årsak kan være at de faktisk ikke klarer å arbeide mer. De er tross alt uføre for en grunn. En annen årsak kan være at de er redd for å tjene for mye slik at de får en stor regning å betale tilbake.

Det kan være uvitenhet. At de tror at de mister all utbetaling om de kommer litt over. Det kan være flere grunner. For å finne ut av dette må dere spørre de uføre, ikke så kalte eksperter. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.

Hva tror dere skjer om fribeløpet fjernes? Mange vil slutte med det lille arbeidet de gjør. Det blir for komplisert. Om de har verv i politikken, eller et styre i en forening. Om de er eksamensvakter, eller andre små stillinger. Frykt for å gjøre feil, og få en stor regning senere, vil gjøre at mange ikke tør.

Disse vil miste mye livsglede, og kan bli isolert med de følger det kan gi. Psykisk helse vil få en kraftig pågang. Det er fare for økning i selvmord.

En ting som kunne fått flere uføre til å utnytte sin restarbeidsevne var å gjøre det mer tydelig hva de kan tjene utenom. Det er bedre å øke fribeløpet. De betaler faktisk skatt som alle andre. Gjør det også tydelig hvor mye de sitter igjen med for hver 100-lapp de tjener over fribeløpet. Slik det er i dag, er det vanskelig å forstå for de aller fleste. De som spør om råd i Facebook-grupper, får mange sprikende svar. De som leter på Nav sine sider, blir ikke klokere. Noen deler bilder av vedtaket sitt for å få en forklaring. Hadde det isteden stått helt konkrete eksempler, ville mange sluppet mye bekymringer. Da ville de som hadde vært i stand til det, arbeidet mer.

Irene Kragh Eckell

Takk!

Tusen takk til Porsgrunn kommune som i samarbeid med noen fantastiske frivillige kjører på ny bark i Ureddløypa hvert år! Dere gjør Porsgrunn til en bedre by å leve og bevege seg i!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Merete Orlien

Kan en ordfører være både privatperson og ordfører?

Ordføreren har lagt seg flat på grunn noen sms-er, angående en byggesak, til et par politikerkolleger. Trengte hun egentlig det? En ikke-politiker/vanlig borger kan sende en slik privat melding til hvilken som helst politiker for å styrke en sak denne personen er involvert imens den behandles. Det er en demokratisk rett.

Opplysningene personen kommer med trenger ikke være sanne så lenge personen er i god tro. Utvalg for klima, miljø og byutvikling (UKMB) skriver at ordfører på en uheldig måte har utfordret utvalgets integritet og arbeidsro. Jeg holdt på å si at er det ikke derfor vi har et slikt utvalg for at borgere skal kunne utfordre i byggesaker. Bare slik kan hele saken belyses.

Har skjønt det slik at sms ble sendt mens møtet var i gang? Det er det eneste jeg kan se er forstyrrende for UKMB, om det er sant. Det er også det eneste svakt kritikkverdige jeg kan se ordføreren har gjort i denne saken. Hun må, som privatperson, ha lov til å påvirke kolleger i en sak som angår henne som alle andre borgere også mens den behandles. Det er jo ikke ordføreren som har noen beslutningsmyndighet i saken. Slik stiller hun som en vanlig borger.

Det styggeste i denne saken er at politikerkolleger «sladrer» på private meldinger til pressen. Hva vil de med slik «drittslenging» der pressen raskt slenger seg på? Selvsagt å bli kvitt ordføreren slik enkelte politikere ønsker. Det er i et slikt grumset perspektiv denne saken bør ses.

Ordføreren trengte ikke å legge seg flat i denne saken.

Erik Røys

Foto: Fredrik Pedersen

Lede

Arnulf Øverland skrev i sin tid det velkjente diktet «En hustavle». Det første verset lyder slik: Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede; Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Lede betyr en følelse av dyp ulyst, avsky og kjedsomhet. I en slik sammenheng er det komisk at Skagerak Nett synes det var bedre å skifte et navn alle forsto til ulyst og kjedsomhet og ikke minst avsky. De lyse hodene med oppsiktsvekkende nye ideer der i gården må ha hatt et trist arbeidsmiljø som muligens har gitt dem et snev av livslede og avsky.

Med sitt navnebytte har Skagerak Nett sikkert gledet noen og moret enda flere. Det gir dem nok en lykke som ikke vendes til lede. Og dermed har vel navnebyttet gitt dem en glede, får vi tro.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Truls E. Norby

For eller mot vaksine?

Jeg så et meget godt innlegg på Facebook for noen uker siden. Dette sytes jeg var så bra at det også bør komme på trykk i avisen. Håper derfor at dette kan trykkes:

Jeg er vaksinert – og nei, jeg vet ikke hva som er inni – verken i denne vaksinen eller de jeg fikk som barn, eller hva som er i Big Mac – eller i pølser.

Jeg vet heller ikke hva som er i ibux eller noen annen medisin, jeg vet bare at det hjelper mot smerter.

Jeg kjenner ikke alle ingrediensene i såpe, sjampo eller deodorant.

Jeg kjenner ikke langtidsvirkningene av mobilbruk. Jeg vet ikke om maten jeg spiste på restauranten var tilberedt av rene hender eller om klærne, gardinene eller brusen min inneholder noe farlig.

Kort sagt …

Det er mye jeg ikke vet – og mye jeg aldri får vite.

Men en ting vet jeg: Livet er kort, veldig kort, og jeg vil fortsatt gjøre noe mer enn å bli 'låst' inne i hjemmet mitt. Jeg vil gjerne håndhilse og kanskje klemme folk – uten frykt.!!

Som barn og voksen er jeg vaksinert mot polio og mot mange andre sykdommer; foreldrene mine og jeg stolte på/stoler på vitenskapen og jeg har aldri lidd – eller overført noen av sykdommene jeg ble vaksinert mot.

Jeg er ikke vaksinert for å behage myndighetene, men for å:

* unngå å dø av covid-19

* unngå å spre virus

* kunne klemme mine kjære

* slippe å ta PCR eller antigentester for å gå på restaurant, dra på ferier og mye annet i Fremtiden. .

*leve livet mitt

* en gang huske covid-19 som et vagt minne

* beskytte OSS!

Jeg vet for øvrig heller ikke hva som kan bli senvirkningen av gjennomgått koronasykdom. Så for meg framstår føre var prinsippet som det beste, både for meg og mine omgivelser.

Svein Lindgreen