Rusreformen kan gjøre det lovlig å ha hasj til eget forbruk. Det er ikke uproblematisk, men norsk narkotikapolitikk har større problemer enn dette, skriver Tom Erik Thorsen. Foto: NTB Scanpix

Norsk narkotikapolitikk har ikke fungert. Å gå fra «straff til hjelp», framstår som et mer riktig spor

LEDER: Rusreformen kan gjøre det straffritt å ha hasj til eget forbruk. Det er ikke uproblematisk, men norsk narkotikapolitikk har større problemer enn dette.

«Barna er de viktigste. Derfor er jeg imot legalisering og økt tilgjengelighet av narkotika,» er den klare meldingen fra Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap). «Forslaget til rusreform fra regjeringa, med Venstre i spiss, som historisk er det partiet som har gått lengst i retning av å legalisere bruk og besittelse av narkotika, skremmer meg. (…) Signaleffekten overfor unge mennesker kan fort være ‘det er ikke så farlig å prøve disse narkotiske stoffene’. For det skal være lov å gjøre det. Forslaget fra Høyre og Venstre er at dette ikke skal straffes,» skriver Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap).

Forslag til rusreform har sørget for at norsk narkotikapolitikk igjen har blitt tema. Det er bra og nødvendig. Det er imidlertid svært beklagelig at den, på lokalt hold, møtes på denne måten, med en kontant avvisning – som også er basert på en feiltolkning. Rusreformutvalget og regjeringen foreslår ikke at narkotika skal legaliseres. Narkotika skal fortsatt være ulovlig i Norge, men befatning med narkotika til eget bruk skal gjøres straffritt.

En lang rekke høringsinstanser slutter seg til reformen. «Riksadvokaten gir – etter atskillig overveielse – sin prinsipielle tilslutning til utvalgets forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika» fordi «slik adferd er fortsatt uønsket, men bør ikke lenger bekjempes med straff». Dette begrunnes med at «straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser». Helsedirektoratet mener at avkriminalisering kan «bidra til at terskelen blir lavere for å søke hjelp tidligere enn man gjør i dag».

Sekretariatet for konfliktrådene tar opp i seg ordførernes bekymring, men påpeker at de vil «argumentere for at denne risikoen i stor grad avhenger av hvordan politiet og hjelpeapparatet opptrer og kommuniserer».

Man kan ikke avvise at mulig straffansvar kan virke avskrekkende for en del, men det er sannsynligvis noe helt annet enn manglende respekt for lover og regler som gjør at mennesker får rusproblemer. Det er heller ikke slik at innføring av eviglange fengselsstraffer vil føre til null kriminalitet.

En vesentlig del av hensikten med rusreformen er å få narkotikapolitikken over i et helsespor, snarere enn å straffe rusmisbrukere. Det er en helt legitim diskusjon om konsekvensene av det å gjøre bruk og besittelse straffritt, men vi må også erkjenne at norsk narkotikapolitikk ikke har klart få Norge ned fra Europa-toppen i narkotikautløste dødsfall (kun Estland og Sverige har flere). Det er neppe mulig å konkludere med at norsk narkotikapolitikk har fungert etter hensikten. Til det har vi for store problemer.

Rusreformen er antagelig ikke perfekt og den har helt sikkert mulige svakheter. Men tilnærmingen, som er gå fra «straff til hjelp», framstår som et riktig spor.

– --

ENDRING: I første versjon av lederen ble deler av høringsuttalelsen til Norges narkotikapolitiforbund gjengitt. Ettersom foreningens navn kan føre til en forveksling med Norsk narkotikapolitiforening (som støtter intensjonen i rusreformen, men ikke avkriminaliseringen slik den er skissert), ble dette tatt ut. Deler av høringsuttalelsene fra Riksadvokaten, Helsedirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene erstattet denne passasjen. Endringen ble foretatt 23.02.21 kl. 18.50.