Optikerundersøkelser: Faglig uenighet?

LESERINNLEGG: Optiker Sigrid Midtbø Storkås gir i Varden 10. desember et hyggelig tilsvar til min artikkel om helseundersøkelser av friske 7. desember.

Først og fremst: Det er flott at Optikerforbundet har sluttet seg til grunnprinsippene i Legeforeningens «Gjør kloke valg»-kampanje. Det samme har Norsk pasientforening, Den norske tannlegeforening, Norsk kiropraktorforening, Norsk fysioterapiforbund, Jordmorforbundet NSF og Norges Farmaceutiske Forening gjort. Det er veldig bra. For det er selvfølgelig slik at det ikke bare er leger som utfører prosedyrer som det egentlig ikke er faglig grunnlag for å holde på med.

«Gjør kloke valg»-kampanjen er en del av en internasjonal bevegelse som startet med «Choosing Wisely» i USA i 2012 for å redusere unødvendige undersøkelser, utredninger og behandlinger i helsetjenesten.

I følge Optikerforbundets egen tekst, skal styret i Norges Optikerforbund i løpet av 2020 presentere konkrete og håndfaste punkter optikerne må være oppmerksomme på i møtene med pasientene. Jeg tar da for gitt at forbundet vil ta opp problemer knyttet til overdiagnostikk og overbehandling på et vitenskapelig grunnlag, slik forutsetningene for kampanjen er.

Når det gjelder dagens praksis blant optikere, er nok min erfaring at optikere utover brilletilpassinger ikke bare nøyer seg med å undersøke med tanke på glaukom (grønn stær) slik Storkås gir inntrykk av. Optikere har dyrt og flott utstyr også til blant annet å fotografere netthinnen. Jeg har både personlig erfaring og en rekke pasienthistorier om at optikere tilbyr slik fotografering av komplett friske uten nærmere begrunnelse enn at det er greit å sjekke. Jeg har ingen tall på hvor ofte dette skjer. Og jeg har heller ingen tall på hvor mange unødvendige henvisninger til øyeleger som skjer på grunn av usikre funn ved slik fotografering. «Choosing Wisely» i USA anbefaler at rutinemessig fotografering av netthinnen på friske personer ikke bør utføres.

Når det gjelder screening med tanke på glaukom blant friske, har jeg ikke funnet noen undersøkelse som støtter screening av friske med mindre de har en arvelig disposisjon for slik øyensykdom. US Preventive Services Task Force fra 2013 konkluderer med at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om nytte og skade ved screening for glaukom hos friske voksne. Personer med kjent glaukom i nær slekt bør derimot følge med på øyetrykket. Jeg skrev da også i min artikkel sist lørdag at personer med spesielle arvelige tilstander i familien, gjerne bør holde det under kontroll.

Derfor mener jeg at Legeforeningens råd står seg: Friske mennesker uten plager eller kjent risiko trenger ikke regelmessige helseundersøkelser.