TILLIT: Signalet samfunnet sender med en grunninntekt er at alle er viktige deltakere i samfunnet og for individet er det viktig å bli sett og vist tillit til. Alternativ sosialhjelp har noe av dette i seg, skriver Kristine Endsjø og Kjell Magne Fagerbakke. Foto: Arkiv

Overdrevet om «borgerlønn»

At lanseringen av Alternativ sosialhjelp blir omtalt av sjefredaktør Tom Erik Thorsen i Varden som borgerlønn er noe overdrevet.

Det som er kjennetegnene til borgerlønn, eller det vi helst kaller grunninntekt, er en ordning med faste, betingelsesløse og regulære utbetalinger til alle. Det vil ha inngripende betydning for hele måten å tenke samfunnsøkonomi, men har fått størst fokus på hvordan de fattigste reagerer på pengeoverføringer.

Les også
Skien vil teste ut borgerlønn – en ordning som strider mot et helt sentral prinsipp i Norge

Borgerlønnsbegrepet Varden bruker må sees i sammenheng med dette. Å sette sammen et prøveprosjekt der brukerne av sosiale ytelser blir gitt en mye større selvbestemmelsesrett er ikke per definisjon grunninntekt, men viser hvor små nyanser som skiller det norske velferdssystemet fra grunninntekt. At i dette tilfellet skal utbetalingene være betingelsesløse, er prinsipper vi kan støtte, og vi tror at mottakere av sosiale ytelser vil ha store fordeler av å få et finansielt gulv de ikke faller igjennom.

Signalet samfunnet sender med en grunninntekt er at alle er viktige deltakere i samfunnet og for individet er det viktig å bli sett og vist tillit til. Alternativ sosialhjelp har noe av dette i seg.

Ser vi situasjonen i Skien med en større befolkning på trygd enn gjennomsnittet er det fristende å sette dette inn i en større global sammenheng der byene i periferien blir hengende etter til fordel for de innbringende metropolene. Man trenger ikke dra lengre enn til Nord-England for å se hvordan disse byene forfaller mens London blir rikere. Vi håper det norske samfunnet og Skien ikke er på vei dit, men det kreves uansett aktiv politikk for å unngå det. Ser vi på grunninntekt som en nasjonal ordning vil dette fungere som en stor buffer som genererer netto overføring fra de mest innbringende regionene til de som opplever nedgang. Sånn sett er det gledelig at Skien gjør egne tiltak i sosialsektoren som får fram de positive sidene med ubetingethet.

Thorsen er opptatt av arbeidslinjen i sin omtale av saken. Det er et argument vi møter ofte. Vårt svar er at grunninntekt er en garanti for at det lønner seg å jobbe. Ved overgang til lønnsarbeid vil lønnen komme på toppen av grunninntekten. For trygdemottakere vil lønnen avkortes 1:1, en fattigdomsfelle som gjør at færre tør ta steget fra en «trygg» trygdetilværelse til et utrygt lønnsarbeid.

Med grunninntekt vil det også være en avkorting (tilleggsskatt). Vårt prinsipp er at man ikke må jobbe et visst antall timer før disponibel inntekt øker, og det alltid skal lønne seg å ta betalt jobb. Grunninntekt har vist seg å gi gode insentiv for å prøve seg i arbeidslivet, men når det bare er jobb til ⅔ av befolkningen i Norge sier det seg selv at oppgaven myndighetene må løse er å legge til rette til en helt annen jobbskaping enn i dag.

Grunninntektsforsøket i Finland viste at de som ikke fikk seg jobb i løpet av prosjektet likevel fikk bedre livskvalitet. Om Alternativt sosialhjelp får like bra eller bedre kvaliteter, er det grunn til å tro at kommunen også vil se en bedring i helsen til mottakerne.

Alternativt sosialhjelp er ikke en borgerlønn, men det er gledelig at man skjeler til prinsippene fra en betingelsesløs grunninntekt når man forsøker å legge om sosialhjelpsordningen. Vi i BIEN Norge heier derfor på Skien i denne saken.

Kristine Endsjø, leder BIEN Norge

Kjell Magne Fagerbakke, Modellgruppen BIEN Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen.

TILLIT: Signalet samfunnet sender med en grunninntekt er at alle er viktige deltakere i samfunnet og for individet er det viktig å bli sett og vist tillit til. Alternativ sosialhjelp har noe av dette i seg, skriver Kristine Endsjø og Kjell Magne Fagerbakke. Foto: Fredrik Nordahl