BETENKT: Det er all grunn til å bli betenkt når et så viktig spørsmål som hovedvegstruktur ikke er viktig nok til at sakene skal behandles i bystyret, skriver Petter Ellefsen. Foto: Fredrik Pedersen

Politisk vegbygging: Nasjonal infrastruktur eller lokal spagetti?

Noen ganger er det helt all right. Andre ganger er det direkte pinlig å bli tillagt å være en del av det flertallet vedtar.

Enda verre er det når vedtakene har til hensikt å unnta vurderinger av muligheter og kunnskap.

I Porsgrunn er det siste blitt en del av en kultur. «Vi er så sikre på hva vi ikke vil ha at vi ikke trenger å bruke ressurser på å utrede pro & contra eller andre muligheter». Det hadde vært fristende å starte med ferje, men også riksvei 36 er en slik sak. La meg understreke: Verken nabokommune eller vegvesen skal frikjennes, men hovedansvaret ligger på den politiske ledelse i Porsgrunn.

Man kunne sagt at vi i utredningen vil ha alternativer med redusert løsning. Redusert fart og kapasitet, hvor framtidig trafikkavvikling spres på flere årer framfor én hovedåre. Vi burde vært åpne for å få skisser av ulike kryssinger av elva. Men, hvor en ny komplett firefeltsløsning ansees lite aktuelt å vedta. Og, ettersom Rv36 vil være hovedåren for næringstrafikk i bybåndet, må vi få et bilde på hvordan kapasitet og framkommelighet sikres internt, og ikke bare i stamvegfunksjonen.

En kompleks oppgave. Ja vel. Men, det er dét byråkratene skal gi oss svar på før vi beslutter. Selv om Porsgrunn Ap «har alle svarene» før utredningen starter. Selve prosessen bør, og kan, lede til kompromisser, noe man kanskje burde lært av E18 og kryssdiskusjon: 48 mot 1 i bystyret. 50/50 i sluttresultat.

Jeg er vant med å være «enfant terrible» i bystyret, men har jo også ofte fått det som jeg har ønsket. Ikke fordi jeg «vet svarene», men fordi jeg, som politiker, har tillatt å ha fagutredninger å forholde meg til, enig eller ikke, og brukt dem som utgangspunkt.

Det er all grunn til å bli betenkt når et så viktig spørsmål som hovedvegstruktur ikke er viktig nok til at sakene skal behandles i bystyret. Men også et bilde på dagens politiske virkelighet i kåssåkraturet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Til mine kolleger i Grenland: Politikk er de muliges kunst. Da må man tillate leting etter muligheter framfor bare ulemper. Er alle forslag uspiselige kan man jo stemme dem ned i etterkant. Det er det man er for som bringer verden videre, ikke alt det man er imot. Det er politikkens kunst.

Petter Ellefsen