Foto: Geir Norendal

Porsgrunn kommune er i ferd med å stryke på SIAN-testen

LEDER: Porsgrunn kommune klarer ikke å la SIAN-arrangementet ligge, og begir seg ut på syltynn is og ville veier.

Formannskapet i Porsgrunn får, til sitt møte den 28. oktober, forelagt et saksframlegg og forslag til vedtak som ikke bare er direkte oppsiktsvekkende, men som også står i fare for å gi motsatt effekt og gir grunn til å reise spørsmål ved om rådmannen utreder sakene på forsvarlig vis.

Rådmannen foreslår at formannskapet vedtar at «formannskapet debatterer hvilke type arrangementer og organisasjoner som kommunen skal leie ut kommunal grunn til i framtiden» og at «kommunen nekter SIAN å legge framtidige arrangementer på kommunal grunn med utgangspunkt i erfaringer fra arrangementet 2021». Videre heter det at «uttalelser og plakater som framkom under SIANs markering bør vurderes oppimot straffelovens § 185, også kjent som rasismeparagrafen».

I saksframstillingen vises det til konkrete uttalelser fra SIAN og at arrangementet førte til «store utgifter», det vil si i overkant av 170.000 kroner – en sum som, uten sammenlikning for øvrig, er det samme som ordfører Robin Kåss (Ap), for noen år siden, ville bruke på å sende 21 politikere og byråkrater til Brussel for å lære om EU.

Det er imidlertid verdt å bemerke at rådmannens innstilling framstår som et ekko av ordførerens opptreden etter SIAN-arrangementet, der han – også på nasjonalt nivå – har ivret etter å få en «grenseoppgang» på hvem som kan si hva og hvem skal betale for hva.

Robin Kåss har helt åpenbart ikke skjønt at ytringsfriheten har en pris og at det er ytringer vi ikke liker som har behov for forsvar. Han har heller ikke forstått at det ikke er SIAN, som holder på med sitt håpløse budskap, som har kastet flasker, steiner og jernstenger; det er motdemonstrantene som har krysset grensen mellom ytringer og vold.

Hvor uenig man enn måtte være med SIAN: Å holde dem ansvarlig for at andre kaster stein, er direkte spesielt.

At en ordfører tilsynelatende har et så antidemokratisk sinnelag som han legger for dagen, får være så sin sak. Det er, som kjent, ytringsfrihet i Norge, og Robin Kåss har selvsagt full anledning til å benytte seg av denne for å agitere for at den skal innskrenkes for andre.

I praksis innebærer ordførerens tilnærming at ytringsfrihet er noe som kun gjelder de som har evne til å betale for seg. Alle skal ikke med når det er tale om ytringsfrihet.

Det er også svært betenkelig at det tas til orde for å innføre en slags forhåndssensur i form av at enkeltes historikk tilsier at de ikke skal få ytre seg igjen. Det er verdt å minne om at forhåndssensur er forbudt i Norge og at det er et bærende prinsipp i norsk rettsvesen at vi straffer folk etter at handlingene er begått, ikke før.

Det er imidlertid stor forskjell på at en ordfører vil ha en politisk diskusjon om ytringsfrihetens rammer og hva en rådmann foreslår. Det framgår av kommuneloven at «kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet» og at «utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forunderlig nok foreligger det ikke spor av en juridisk betenkning eller vurdering av det som foreslås. Her vises det ikke til noe som helst «rettslig grunnlag». Saksframlegget er nærmest usaklig tynt, gitt alvorlighetsgraden i det som foreslås. Rådmannen i Porsgrunn foreslår, med andre ord, at formannskapet skal en vedta vidtrekkende inngripen i et prinsipp som er grunnlovsfestet – uten å gjøre noen vektige vurderinger rundt dette.

Det er oppsiktsvekkende svakt, særlig tatt i betraktning at rådmannen har bakgrunn som jurist.

Det er bortimot absurd at formannskapet inviteres til å ta stilling til om ytringene som ble framsatt av SIAN er straffbare. En kommune kan, i teorien, selvsagt anmelde hvem som helst for hva som helst, men formannskapet i Porsgrunn er ærlig talt ikke rette instans for å vurdere om SIAN bryter straffeloven. Dette er utenfor formannskapets kompetanse, og noe som hører hjemme hos politi og påtalemyndighet.

Det er fullt ut forståelig at Porsgrunn kommune må finne dekning for kostnadene som er påløpt i forbindelse med SIAN-markeringen. Det er helt naturlig, men i stedet for å nøye seg med at arrangementet er avholdt og debatten er i ferd med å blåse over, velger kommunen nå å eskalere den.

Dette er en tilnærming som passer SIAN svært godt. Ingen bør bli overrasket dersom deres mål er å provosere – noe de er svært gode til. Nå har de åpenbart klart å framprovosere en debatt som har beveget seg inn i kommunens folkevalgte organer og som, med høy grad av sannsynlighet, må føre til seier; det vil være svært overraskende dersom formannskapet i Porsgrunn kan fatte et vedtak som fratar SIAN – og alle andre som har budskap som ikke faller i god jord i rådhuset i Porsgrunn – retten til å ytre seg.

Simpelthen fordi dette reguleres av Grunnloven, og ikke Porsgrunn kommune.

«Jeg synes vi har en knakende god grunnlov i Norge,» skrev Robin Kåss i et innlegg i Varden for et år siden. Bakgrunnen var at bystyret i Porsgrunn ville si nei til atomvåpen og at «det er fordi det ikke var tema i lokalvalget, eller blant det vi har ansvaret for etter Grunnloven eller kommuneloven».

– Flaut og feigt sier noen, ryddig og demokratisk, mener jeg, skrev Kåss.

Ytringsfriheten er regulert i den «knakende gode» Grunnloven og det er straffeloven som kommer til sin anvendelse dersom de som benytter seg av den beveger seg ut i et terreng der det kan bli aktuelt. Det skal mye til.

Ordføreren i Porsgrunn bør derfor krølle sammen rådmannens forslag til vedtak og legge det der det hører hjemme – altså i søppelkurven. Formannskapet bør samtidig be om at sakene de blir forelagt er utredet med et høyere presisjonsnivå enn hva som er tilfellet her.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det ville være mest ryddig og demokratisk.

SIANs retorikk er direkte fæl. Dessverre viser det seg at sentrale aktører i det offentlige ikke består testen dette innebærer. Det er bekymringsfullt.

Og de som vinner, det er SIAN.