I SELJORD: Justisminister Emilie Enger Mehl besøkte nylig Seljord. Her med ordfører Beate Marie Dahl Eide. Foto: Knut Heggenes

Reverseringen er overilt og ikke basert på faglige råd

LEDER: Det er lite som tyder på at det er fornuftig å reversere domstolsreformen.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var klokkeklar da Varden spurte henne om domstolene i Notodden og Kviteseid blir gjenopprettet som egne embeter med egne sorenskrivere: – Ja, mitt klare utgangspunkt er at den gamle domstolsstrukturen skal gjeninnføres. Strukturen skal tilbake til slik den var før endringene, sa Mehl og la til at «unntak kan bli der alle involverte er enige om at den nye strukturen er best».

Domstolsreformen trådte i kraft 1. mai 2021. Hovedgrepet er at 60 tingretter og 69 rettssteder ble redusert til 23 tingretter. Antall rettssteder ble beholdt. Rettskretsene ble også utvidet.

Hurdalsplattformen tar til orde for at det skal gjennomføres en lang rekke utredninger og vurderinger, men Ap-/Sp-regjeringen trenger ikke betenkningstid for domstolene og slår fast at de skal «gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing».

Det er, på ingen måte, slik at alt blir bedre av sentralisering, på samme måte som desentralisering er svaret på alt. Reaksjonene på reverseringsiveren indikerer at regjeringen har lagt for dagen en skråsikkerhet som er altfor stor.

Den siste tiden har ulike juridiske miljøer nærmest stått i kø for å advare mot reverseringen. I et ferskt brev, omtalt i VG i helgen, hevet seks statsadvokater, inkludert Anne M Katteland ved Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter, og Økokrim-sjef Pål Lønseth pekefingeren. Lønseth var for øvrig statssekretær for Ap før Solberg-regjeringen overtok.

Dommerforeningen er kritisk til reverseringen. De administrative lederne for landets tingretter og lagmannsretter, altså sorenskriverne og førstelagmennene, sier det samme.

Den tyngste, og kanskje viktigste kritikken, kommer fra barneombud Inga Bejer Engh: – Ved å reversere domstolsreformen styrker man ikke rettssikkerheten, man svekker rettssikkerheten, og det gjelder særlig for barn og unge, sier Bejer Engh til NRK.

Hun viser til at om lag en tredjedel av sakene som går for landets tingretter, omhandler barn og unge. Ofte er det tale om barnefordelingssaker. En fellesnevner for mange barnesaker, mener Bejer Engh, er at de er kompliserte og krever mye av domstolen.

Dette, sammen med det faktum at det har vært betydelige forskjeller i saksmengde, kapasitet og effektivitet i de ulike tingrettene, indikerer at reverseringen er overilt og ikke basert på faglige råd, men ren politikk.

I SELJORD: Justisminister Emilie Enger Mehl besøkte nylig Seljord. Her med ordfører Beate Marie Dahl Eide. Foto: Knut Heggenes