Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Så det er altså forskjell på folk?

LEDER: Andre regler gjelder for privilegerte stortingspolitikere.

Flere medier har den siste tiden satt søkelyset på hvordan rikspolitikere har brukt, og i noen tilfeller også misbrukt, tillitsbaserte ordninger, enten det gjelder etterlønn, reiseregninger eller pendlerboliger. I noen tilfeller er det blitt avdekket forhold som er blitt til straffesaker. Mazyar Keshvari (Frp) ble i fjor dømt til elleve måneders fengsel for grovt bedrageri av Stortinget.

Men det er slett ikke alle saker som har endt opp i rettssystemet. Spørsmålet er om det burde ha skjedd i større grad. Dagens Næringsliv har fortjenstfullt reist denne debatten, ved å vise til at Stortinget, i høst, har mottatt over 400.000 kroner som er blitt tilbakebetalt fra stortingspolitikere som har fått for mye i etterlønn.

Dette skyldes at politikere har fått etterlønn de ikke skulle ha hatt, fordi de har hatt annet, inntektsgivende arbeid. Konsekvensen er imidlertid ikke mer dramatisk enn at de må betale tilbake når – eller dersom – det blir oppdaget.

Dersom du mottar ytelser fra Nav som viser seg å være uberettiget, er det ingen kjære mor. Ifølge DN er Navs vanlige terskel for anmeldelse to tredjedeler av folketrygdens grunnbeløp, det vil si omtrent 71.000 kroner. I tre av høstens saker er beløpene høyere enn dette.

– Både etterlønnsordningen på Stortinget og de ytelser som utbetales fra Nav baserer seg i stor grad på tillit til de som mottar ytelsene. Feilutbetaling av både etterlønn og ytelser fra Nav skjer når mottaker ikke lever opp til den tilliten ved manglende oppfyllelse av sin informasjonsplikt og meldeplikt til den som utbetaler ytelsen, sier advokat Anette Schei til DN.

Schei mener, ettersom Stortinget ikke har samme praksis som Nav og «at det med rimelighet må kunne forventes at det stilles minst like strenge krav og forventninger til våre folkevalgte som til folket» er tale om en «uakseptabel forskjellsbehandling».

Slik kan det simpelthen ikke være, og særlig ikke når man tar i betraktning at stortingspolitikere ikke bare har nær millionlønn som representanter og typisk har helt andre forutsetninger for å livnære seg gjennom ordinært arbeid enn de som mottar ytelser fra Nav.

Det er, med andre ord, forskjell på folk.