Foto: Terje Pedersen/NTB

Saken styrker ikke akkurat Sanners ettermæle

LEDER: Finansministeren har tilsynelatende hindret innsyn i viktige dokumenter fordi det er valgkamp. Det er hårreisende.

Noe av det siste finansminister Jan Tore Sanner (H) gjorde før valget, var å sette ned et utvalg som skulle vurdere hvordan en stadig mer skiftende verden påvirker oljefondet. Ekspertutvalgets mandat inneholdt også en bestilling på om det kan være hensiktsmessig å flytte forvaltningen av oljefondet ut av Norges Bank.

Det er åpenbart nødvendig – og bra – at landets regjering er opptatt av oljefondet. Markedsverdien er, tross alt, på 11.758.000.000.000 kroner i skrivende stund. En verdi som nødvendigvis endrer seg hele tiden, ettersom fondet eier om lag halvannen prosent av alle aksjer på kloden, men som jevnt over er voksende. Det er et av verdens største, statlige fond.

Det er mange som skal ha æren for dette, men det er neppe å overdrive at Norges Bank Investment Management, som er en avdeling i Norges Bank, har gjort mye riktig i forvaltningen av vår felles pengebinge. En vurdering av om dette skal skilles ut, er derfor ikke ukontroversielt. Det har også fagfolkene ment. «Et unødvendig, uansvarlig og potensielt skadelig innfall,» mente Espen Henriksen og Gisle James Natvik på Handelshøyskolen BI i en kronikk i DN.

Det er ikke spesielt sjokkerende at flere medier kontaktet finansdepartementet for å finne ut av hva som hadde skjedd, og ba om innsyn i dokumenter. Da satte finansminister Jan Tore Sanner (H) ned foten, og ga, ifølge VG, embetsverket i eget departement beskjed, den 7. september, om at «vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»

Finansministeren – og nestlederen i Høyre – mente åpenbart at det passet dårlig å gi mediene innsyn midt i valgkampinnspurten. – Sanner har brutt loven ved å gi denne instruksen, sier professor Christoffer Conrad Eriksen til VG, og viser til at formålet med offentlighetsloven «er blant annet å styrke informasjonsfriheten, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetens kontroll». Dette betyr at man skal gi innsyn «uten ugrunnet opphold».

At det er valgkamp er, på ingen måte, saklig grunn for å gi innsyn i dokumenter – og særlig ikke i en sak som er så viktig. Det er snarere det motsatte; dette burde velgerne ha fått vite på et tidligere tidspunkt. Selv om det passer Sanner og hans parti dårlig. Dermed blir saken helt hårreisende.

Offentlighetsloven har ikke noe sanksjonsregime, men saken styrker ikke akkurat Sanners ettermæle.