STRENGERE: Det er mye som tyder på at vi burde hatt flere forbud og påbud og strengere håndheving, snarere enn råd og anbefalinger, mener Varden. Bildet er fra legevakten i Porsgrunn i august, der Kenth Eirik Anthonsen ble testet av hjelpepleier Elisabeth Jordgrav og sykepleier Susanne Amundsen. Foto: Fredrik Pedersen

Sammen har vi vært svært flinke, men det er for mange som ikke har forstått alvoret

LEDER: Det er mye som tyder på at vi burde hatt flere forbud og påbud og strengere håndheving, snarere enn råd og anbefalinger.

Vi nærmer oss, dessverre, 1,4 millioner døde som følge av koronapandemien. I Norge har antallet døde passert 300. Det er ingen tvil om at konsekvensene kunne blitt langt verre. Så sent som torsdag meldte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at «noen få europeiske land, som Norge og Finland, har vært bedre til å begrense spredningen av viruset, dels på grunn av geografiske faktorer (lavere befolkningstetthet), men også fordi man har vært bedre forberedt og fordi man har hatt en raskere og mer effektiv testing- og smittesporingsstrategi og sterkere tillit til og etterlevelse av myndighetenes regler og anbefalinger».

Det er altså ikke slik at norske myndigheter og norske borgere har gjort en dårlig jobb. Det er snarere motsatt. Vi har, i fellesskap, lagt ned en stor og solid innsats for å hindre smittespredning. Dette, samt det faktum at pandemien på langt nær er over, bør likevel ikke være til hinder for å reise et fundamentalt spørsmål: Kunne vi ha gjort dette bedre?

Svaret er åpenbart «ja», men dette er alltid svaret på slike spørsmål, nærmest uavhengig av tema. Det er imidlertid én problemstilling som blir stadig tydeligere: Balansen mellom påbud og forbud og generelle oppfordringer – særlig veid mot konsekvensene rene forbud har.

VG viste denne uken til at FHI har trukket fram som vesentlige for smitteøkningen den siste tiden. Det første er import av smitte fra andre land i Europa, og Polen i særdeleshet. Det andre er hva VG omtaler som «utbrudd i en god del ulike miljøer, blant annet i miljøer med ulike etniske grupper med store arrangementer» og det siste er store grupper vi simpelthen ikke kjenner til, ettersom 60 prosent av smitten ikke oppdages.

Det er vanskelig å gjøre noe med det du ikke vet hva er. Det vi imidlertid har visst, er at det ville komme en bølge nummer to, og vi vet svært godt hva som gjør at viruset spres. Et anekdotisk eksempel: Torsdag opplyste Sørvest politidistrikt at totalt seks briter er blitt bøtelagt med 20.000 kroner hver for brudd på karantenebestemmelsene. De skulle holde seg i karantene på Stord, men gikk på pub. Fram til 26. oktober kunne arbeidsreisende slippe karantene. Et mindretall valgte selv å teste seg ved ankomst.

Slikt burde ikke være mulig, men det har vært det. Det er umulig å regulere og håndheve alt, men det er dessverre grunn til å tro at vi burde ha hatt forbud og påbud, i større grad enn anbefalinger og råd, sammen med strengere håndheving og konsekvenser. Sammen har vi, i stort, vært svært flinke, men det er dessverre for mange som ikke har forstått alvoret. Det rammes vi av alle av.