"Sånne som de kan ikke jobbe i butikk"

LESERINNLEGG: I september 2019 oppstod en episode på Meny Hovenga i Porsgrunn hvor en kunde hetset en butikkansatt.

Butikksjef Øyvind Polsrød sendte kunden på dør etter å ha behandlet den butikkansatte dårlig. Den ansatte er en mann med Downs Syndrom. Kunden mente at man ikke kunne ha «sånne» som han til å arbeide i en butikk, selv om han har vært fast ansatt de siste 20 årene.

Denne saken berørte oss som vernepleierstudenter ved USN avdeling Porsgrunn, som brenner for et likeverdig og inkluderende samfunn. Vi ble oppriktig glade og rørte for butikksjef Øyvind sin avgjørelse om å forsvare sin ansatte. I dette tilfellet har ikke «kunden alltid rett».

Et av hovedfokusene i studiet til oss fremtidige vernepleiere handler blant annet om å tilrettelegge for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, slik at de kan være mer deltakende i samfunnet og arbeidsmarkedet. Det handler om å se hele mennesket og dets ressurser. Vi ser på det som en menneskerettighet å bli behandlet med respekt uansett livssituasjon og forutsetninger. Vi er medmennesker som må stå opp for hverandre. Dette følte vi virkelig butikksjef Øyvind gjorde.

Vår erfaring er at mennesker med Downs Syndrom blir mindre inkludert i forhold til andre i dagens arbeidsmarked. Dette gjelder også en stor andel av mennesker som har andre kognitive funksjonsnedsettelser. Vi spør: Hva er grunnen til denne mangelen på inkludering? Tall fra Bufdir viser at 56 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne ikke er sysselsatt, mot 26 % av befolkningen generelt. Statistikken viser at samfunnet ikke tar i bruk personer med kognitive funksjonsnedsettelser som bidragsytere i arbeidsmarkedet. Mange tiltak er satt i verk for å inkludere denne gruppen, men vi ser at det fortsatt er en lang vei å gå.

I saken fra Meny Hovenga var enkeltmenneskets holdninger i fokus, men vi ønsker å rette blikket mot samfunnets holdninger og verdier i stedet. I vår studie lærer vi at det er et gap mellom individets forutsetninger og samfunnets forventninger. Vi ønsker å minske dette gapet. Det er behov for mer kunnskap i samfunnet rundt dette med kognitiv funksjonsnedsettelse og inkludering. Vår oppgave som mennesker og vernepleiere er å fremme kunnskap, inkludering og empati for alle.

Som studenter i praksisperioder har vi sett at aktivitet og arbeid fører til bedre psykisk helse for denne gruppen. Vi mener at alle har like stor rett til å være ute i arbeid og føle mestring. Dessverre viser utviklingen i arbeidsmarkedet at "småjobbene" forsvinner ettersom det nå er nye krav til mer og høyere utdanning. Så hva kan gjøres for å stoppe denne utviklingen og hvordan kan det skapes nye arbeidsplasser for denne gruppen?

Vi applauderer Øyvind Polsrød og andre aktører i arbeidslivet som ansetter mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Arbeidsmarkedet for mennesker i denne gruppen må komme på politikernes agenda i Norge. I 2010 startet en organisasjon ved navn “Brownies & DownieS” i Nederland. Et café-konsept hvor kun mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser arbeider sammen med veiledere. “Brownies & DownieS” har tilhold i flere land og har totalt 40 kafeer, blant annet i Belgia og Sør-Afrika. Vi mener arbeidsplasser som dette vil være en ideell læring- og mestringsplattform for mange.

Nå må samfunnet komme på banen og ta sitt ansvar. Vi viser til de viktigste formålene i likestillings- og diskrimineringsloven. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd for alle. Dette gjelder både i arbeidsmarkedet og samfunnet. Loven skal sørge for å tilrettelegge for at alle innbyggere har like muligheter og rettigheter til deltakelse i samfunnet.

Vi stiller spørsmålet: Hva skal til for at arbeidsmarkedet kan skape mer deltakelse for denne gruppen?

MANGFOLD: Vernepleierstudentene støtter butikksjefen på Hovenga. Fra venstre mot høyre Atle M. Andersen, Camilla S. Lie, Erle A. Hafreager, Siv-Lillian S. Kleppseter, Ida Johansen. Foto: Privat