Foto: Pål Egil Tornholm

«Setter fingeren på mange av de alvorlige problemene vi har i helsevesenet»

Gisle Roksund, Statnetts inntekter og kilma er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Godt å lese Roksund

Det var så godt å lese Gisle Roksunds innlegg på julaften om korona, sykehus-/fastlegeøkonomi opp mot politisk vilje til helsefinansieringen. Den har lenge undret meg. Hvordan kan økonomer, som jeg er, budsjettere beinbrudd og intensivplasser? Vi ser hvor det har ført oss.

Ikke noe nytt dette, Roksund, men takk for at du som kjent person løfter det fram!

Stein Inge

Takk til Gisle Roksund

Roksunds glimrende innlegg i Varden julaften setter fingeren på mange av de alvorlige problemene vi har i helsevesenet. Flere av de kunne vært løst hvis det var vilje til det. Et er foretaksreformen som ble innført for 20 år siden, og kan betraktes nærmest som en tragedie fra dag en. Mange politikere er klar over dette, men ingen tør ta ordentlig tak i det. Roksunds innlegg er egentlig veldig trist lesing, og avslører dessverre nok et eksempel på tafatte politikere som ikke tar grep.

Leser

Blasfemi og Babels tårn

I 1. Mosebok vert det fortalt at Gud såg seg lei på menneskjas overmot og dårskap då dei ville byggja eit tårn som nådde heilt opp til himmelen. Han reiv tårnet, spreidde folket ut over heile verda, og gav dei ulike språk slik at dei ikkje lenger forstod kvarandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dag set menneskja seg atter opp imot Skaparen sin vilje, så hendingane skildra i Moseboka går i revers.

Sjå berre her i Jonasistan: Folk frå Kvinesdal, Sunnmøre og Karasjok samlar seg i store byar, dei snakkar eitt språk samankoka av engelsk, ungdommelege slanguttrykk ispedd eii klype norsk, og dei reiser groteske «Babel-tårn», som t.d. det nye Munch-museet og Deichmanske bibliotek.

(I ei bygd i Vest-Telemark er det au nokon som har spikra i hop eit slags tårn .......)

Jau-jau.

Reidar H

Utbyggingen i elva – en skandale

At ordfører Hedda Foss Five og kommunedirektør Karin Finnerud lar seg diktere av en utbygger til raskest mulig å få gjennomført den mest risikable og inngripende utbygging i Skien, er ikke mindre enn en skandale. Hvordan kan en utbygger ha fått så stor makt i kommunen at disse to lar seg diktere av dem?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Er dette en lovlig framgangsmåte som er akseptert?

Ikke lenge siden SMS-tabbene, men denne saken hvor ordføreren har møter med utbygger og legger føringer videre i systemet, som til slutt ender med at utbygger får opp sin søknad til politisk behandling allerede i januar, er verre.

For dette gjelder en utbygging som har fått den høyeste risikovurderingen Skien kommune kanskje har sett. Og som kan i verste scenario gå utover menneskeliv, ødelagt bygningsmasse og ødelagt laksefiske. Men dette ser det ut som om ordføreren og kommunedirektøren ikke vektlegger.

Utbyggeren må det også være lov å stille spørsmål ved. Her er et selskap som tross sak mot seg fra NVE, protester fra Skien Kraftselskap, naboer og Grenland Sportfiskere, for å nevne noen, likevel velger å trosse de krava som blir stilt dem med hensyn til konsekvensundersøkelser – og de aksepterer ikke konsesjonsplikten.

De ignorerer med andre ord alle faresignalene som etter hvert har kommet fram i forbindelse med utbyggingen. Her er det kun profitten som gjelder.

Og dette altså med aksept fra ordføreren og kommunedirektøren. Det er lov å spørre hvordan dette er mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gro Ballestad

Oppklaring om Statnetts inntekter?

Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett, har kommentert mitt innlegg, med ønske om en «oppklaring». Undrer på det? Han opplyser at: «Norge er en del av et kraftmarked der strømmen går til de områdene der prisen er høyest, og strømprisene i mange land rundt oss er enda høyere enn de prisene vi har i Norge. For å få import til Norge i denne situasjonen, måtte norske strømpriser ha vært høyere enn i landene«. Til det kan bemerkes at Norge har netto eksport i år. Og det er uhyre sjelden vi har behov for import.

«Norge er en del av et kraftmarked …», ja vel. Norge er en del av mange markeder. Kraft er en handelsvare som en rekke andre varer. Og til det er å si at Norge har ingen plikt til selg noe som helst til noen som helst. Ingen kan kommer og kreve at vi selger dem ett eneste torske-hue, 1kg smør eller en KWH. Hvis vi ikke har gjort en dum avtale om dette. Har vi det. Gjort en dum avtale? Er tilslutning til ACER en slik «dum» avtale? EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm som en vare. Men det betyr ikke at vi må eksportere kraft.

Det som er et krav, er at vannkraftverkene må avgi opptil ti prosent av strømmen til kommunene, og den selges til det som kalles konsesjonsprisen eller OED-prisen. Over halvparten av norske kommuner har muligheter til å benytte seg av denne OED-prisen. Den ligger i dag på 10–11 øre kwh.

Det betyr at kraftkommunene kjøper strømmen til det som vanligvis er en veldig lav strømpris, for så å selge den videre til den prisen de ønsker.

Ingen kan kreve at energien i Norge skal ha samme prisen som ett eller annet sted i verden. I Tokke er f.eks. kraftprisen 37,5 øre ut til forbruker. Der slår ikke kravet igjennom om europeisk kraftpris. Den norske stat burde følge Tokke.

Det er likeledes å merke seg at Norge er nettoeksportør av kraft. Hittil i år har vi hatt et solid overskudd på kraft som vi har kunnet selge på det internasjonale markedet. Behov for import er meget sjeldent.

Kraftmarkedet inneholder en kraftig dynamikk. Markedet er under utvikling gjennom EØS, EU og ACER. Trygve Slagsvold Vedum sa i spørretimen I finansdebatten i Stortinget 2.12.2021 bl.a. «I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen vil sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Når det gjelder norsk krafteksport så vil regjeringen utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.!»

Og det skal bli interessant å se hva denne «energikommisjonen» kommer fram til.

Finn E

Foto: Jan Bjørn Taranrød

Klimapolitikk i år 2022

Dette er en spådom. Om 11 år vil vi nå klimamålet, 1,5 grader varmere. Det kan en lese i Washington Post 3. november. Det er gjentatt i et intervju med Greta Thunberg den 27. desember. Etter dette kan en tro det tas nye grep. Klimapolitikken tar helt nye veier. Vi slutter å importere kraftfôr fra utlandet. Det vil ikke lenger bli bygget hytter. Badebasseng og badestamper blir forbudt. Kjæledyr kan holdes kun som næring eller på medisinsk grunnlag. Forskningen på nullutslipp av karbon og andre klimagasser skyter fart. Biler kommer til å gå på luft og kjærlighet.

Men det skjer ikke. Det vil ikke skje. Nylig har USA vedtatt sitt største krigsbudsjett noensinne. Kina likedan. Og Russland og EU/Norge satser sterkt på krigens trusler. Det beste av alt, krigen er unntatt alle klimaregnskap.

På en slik bakgrunn går spådommen uten tvil i oppfyllelse. Vi når klimamålet, vi når en økning i temperaturen på 1,5 grader allerede om 11 år. I 2033 vil vi få paradisiske tilstander langt mot nord, mens dagens paradiser forsvinner i høyere vannstand, stormer og orkaner, branner og elendighet.

Så hva gjør vi? Vi makter ikke å stoppe utviklingen, så vi må satse på å tilpasse oss. Tilpasning vil koste milliarder. La oss bruke våre midler på tilpasning, ikke til å motarbeide en uavvendelig utvikling.

Lykke til og godt nytt år.

Inge Jørgensen

DIKT

Timen

En ettertankes sene time.

Må jo bare ende.

Noen ord på en linje.

Om dagen i dag, er den å glemme?

Alle nyheter – bilder – ord – stygt.

Glemmer vi historien – må den oppleves – på ny?

Så sitter vi på vår tue – lever i nuet.

Er det trygt?

Erik Gosby