Foto: Jonas Fossing

Skal man holde til venstre eller høyre på gangstien?

Gangstier, utbygging ved Klosterfossen og bybane er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Venstre eller høyre på gangstien?

I dag har jeg vært på joggetur, i nysnøen. Gangstien var ikke brøytet, men det var tråkket til. Jeg holdt meg på høyre side. Imot kom ei dame i «min» fil. Hun vek ikke, det gjorde ikke jeg heller, og det ble et lite sammenstøt. Hun lurte på om jeg ikke kunne trafikkreglene, biler til høyre, gående til venstre. Jeg påpekte at det er ingen biler på gangstier, så da skal vi vel gå/jogge på høyre side?

Jeg jogget videre, og la merke til at yngre folk holdt til høyre og eldre til venstre. Klok av skade skiftet jeg fil i møte med de over 60.

Hjemme igjen kastet jeg meg over Google, og fant ut at lovverket ikke tar for seg temaet, men Trygg Trafikk råder oss til å gå på venstre side på gangstier.

Sammenstøtet der og da var ikke så hyggelig. Men jeg er glad for at det skjedde. For nå har jeg lært at «venstre vridde», som tviholder på sin fil, ikke nødvendigvis er latsabber som ikke vil vike. Jeg har også lært at heretter skal jeg forholde meg til gående, på både venstre og høyre side, på en mer ydmyk måte.

Så takk til dame som fikk rett på.

H.G. Haugland

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Debatten og «short-change artists»

Engang jobbet jeg i dagligvarebransjen. En av oppgavene jeg fikk var å oppgradere håndboken for kassa personalet. Ett av kapitlene omfattet «short-change artists». Det er «handlende» som både fysisk og med snikksnakk skapte så mye støy rundt oppgjøret i kassa at de kunne innkassere en «gevinst» ved at den som satt i kassa ble overdrevent forvirret. Og ga feil vekslepenger. For mye!

Underlige tankerekker kan rote rundt i mitt stakkars hode. Under debatten på torsdag, oppfattet jeg minst halvparten av debattantene som «short-change artists». Usaklighetene stod i kø! Energiministeren utmerket seg. Lederen av showet gjentok ved flere anledninger, «kan du svare på spørsmålet»! Men svarene satt langt inne. Bortforklaringer og desinformasjon florerte. Refrenget som gikk igjen og igjen var, «jeg skal snu hver stein». Har aldri opplevd mer stein snuing. Her kommer Sisyfos til kort. Han som rullet en stein oppoverbakke igjen og igjen. Men hvis du snur en stein, og du snur steinen igjen, ender vi opp med samme siden opp. Og det var vel det som hendte under debatten. Ingen progresjon!

Gruppen «Vi som krever billigere strøm», på Facebook, fikk 5.000 nye følgere den kvelden!

Jeg mishandler et sitat fra forfatteren Rudyard Kipling. El er el, og gass er gass, og de vil aldri møtes! Så kraftspekulanter, slutt å kødd med oss!

Finn E

Bybanen

Jeg vi takke Torstein Fjeld, som har jobba utrettelig med nybane i Grenland i femti år! Planene er vel bortimot hundre år gamle.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg kan se i Varden lørdag det er tre mannfolk som ikke ser nytteverdien i en bybane i Grenland. De slår et slag for privatbilismen, og mener også det er meningsløst å bruke to milliarder på en bybane, siden folk flest kjører bil uansett.

Slik jeg ser det har ikke Grenland råd til å vente lenger med å få en hurtiggående bybane! Så på Holmenkollen, der ville ingen bo fram til Holmenkollbanen var et faktum. Vi trenger et bedre kollektivtilbud i Grenland, om folk som er vant til å bo uten bil i større byer i landet. Jo, vi trenger å legge for at folk kan bevege seg enkelt uten bil i Grenland.

Jeg er sjøl vant til å reise kollektivt, og foretrekker det til og fra jobb. Det er ikke noe som er alltid like enkelt, med bussruter som ikke er lagt opp for å korrespondere eller få deg kjappest fra a til b.

Så jeg håper Torstein Fjeld og Naturvernforbundet fortsetter kampen for bedre kollektivtilbud i Grenland og Vestfold og Telemark.

Thomas André Fjeld Bjørholdt

Brevik

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ble og blir kommunen presset om bygging i Klosterfossen?

Det spør T. Chr. om i Varden 6. januar. Det er kanskje ettersom man ser det. Men hele området for denne bryggeøya var utenfor situasjonskartet i reguleringsplanen for Klosterøya (2006-2009).

Derfor skulle så eierforholdet avklares i 2020. Da skulle det innhentes geodata. Utredninger skulle komme om vassdragsstrømninger, om marint liv, og om allmennhetens adgang til området. I tillegg måtte kommunen be utbygger om unnskyldning(!) for at reguleringsplanen ikke ble fulgt – ikke gjaldt ? (for øya var jo utenfor ?).

Den gang, i mai 2020 var det blitt til at det er «uheldig å utsette viktige avklaringer». Utbygger har selv valgt utvalgte fagfolk til utredningsrapportene, og de skulle være ferdige i løpet av den mai 2020! Da gjaldt søknaden en bygning (20 boenheter?), nå gjelder det 4 bygninger (70 leiligheter?) og garasjer.

TD Pensjonist

Byggene: Klosterøya øst. Conceptor Bolig vil bygge 68 leiligheter på pæler ut i løpet inn mot Klosterfoss. Foto: Poit/Conceptor Bolig

Sover dere godt om natta …

… ordfører og kommunedirektør?

I deres tilstedeværelse i møte med Conceptor ga dere aksept på videre føringer slik at byggetillatelse i den omstridte utbyggingen i elva ved Klosterfoss, kunne forseres allerede før det foreligger endelig avklaring ang. konsesjonsplikt.

Dere gir, med andre ord, etter for presset fra utbygger.

Det er et sørgelig faktum at om dere hadde stoppet denne utbyggingen på et mye tidligere stadium, hadde ikke utbyggers investeringer blitt så store som de er blitt.

I mai 2020 var investeringene allerede på over 11 millioner. Dette tallet har nok økt siden den gangen. Dette blir fra utbyggers side brukt mot kommunen. Om denne utbyggingen blir stoppet, blir kommunen sittende med regninga.

På den ene siden er kommunen klar over risikoen ved denne utbyggingen og om det skjer en storflom med fatale konsekvenser, kan de bli stilt ansvarlig. På den andre siden kan de risikere å få en over 11 millioners faktura i fanget.

Litt av et dilemma, så jeg spør igjen ordføreren og kommunedirektøren: Sover dere godt om natta?

Det har også kommet fram at Conceptor ønsker å få fradelt elvebunnen under byggeprosjektet. Hva årsaken er, kan en fundere på. Men, hvem eier egentlig denne grunnen?

Jeg kan referere til en liknende dom i Høyesterett av 13. april 2011 – eiendomsrett til sjøgrunn.

Spørsmålet var hvor langt eiendomsretten strekker seg. Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinje har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken- (nevnt også som bunnen) eller om marbakken ikke kan påvises- til to meters dybde ved middels lav vannstand. Et sentralt spørsmål for Høyesterett var om det finnes noe annet generelt rettsgrunnlag som kan danne grunnlag for eiendomsrett. Det gjør det etter Høyesteretts syn ikke.

Derfor: Er det bare rett fram for kommunen, også i denne enkeltsaken, å gi utbygger rett til elvegrunnen?

Gro Ballestad

Foto: Jonas Fossing