BORGERLØNN: Det er verdt å påpeke at selv om det er åpenbare fordeler med borgerlønn, er ulempene er større, skriver Vardens sjefredaktør på lederplass. Foto: Fredrik Nordahl

Skien vil teste ut borgerlønn – en ordning som strider mot et helt sentral prinsipp i Norge

LEDER: «Alternativ sosialhjelp» lanseres som et alternativ. Om det er realistisk og fornuftig er det grunn til å spørre seg om.

Skien vil teste ut en ordning som i praksis er borgerlønn. I det enstemmige vedtaket i hovedutvalg for helse og omsorg i mai i år ble ordningen omtalt som «grunninntekt». I kommunedirektørens innstilling til onsdagens møte har ordningen blitt døpt «alternativt sosialhjelp».

Utgangspunktet er at «kommunens høye sosialhjelpstall og en stor gruppe som har utfordringer med å få tilknytning til arbeidslivet gjør at det er behov for å tenke alternativt innen dette feltet». Den såkalte alternative sosialhjelpen er tenkt forsøkt testet ut som et prøveprosjekt med minimum ti deltakere, der Nav velger ut «personer som de mener er aktuelle for deltakelse».

Les også
Hun vil innføre borgerlønn

Rent praktisk vil alternativ sosialhjelp innebære en månedlig utbetaling på kr 16.892. Snittet for enslige mottakere av sosialhjelp er i dag kr 13.000. De som mottar borgerlønn vil disponere beløpet selv, og det vil – etter hva vi kan se – ikke bli stilt spesifikke krav til mottakerne utover at de må stille seg til rådighet for å bli forsket på, for eksempel i en studie sammen med universitetet.

Tilnærmingen skal være metodisk og kvalitativ. Det er bra – og ikke minst nødvendig. Det er ingen som helst tvil om at Skien kommune har betydelige utfordringer, ved at det er mange som mottar sosialhjelp i kommunen. En betydelig andel er også unge.

Det er positivt at Skien kommune angriper problemet – som det høye antallet sosialhjelpsmottakere faktisk er – ved å tenke alternativt. Piloten med alternativ sosialhjelp vil, med ti deltakere, gi økte utgifter på 467.000 kroner for ett år. Dette velter ikke kommunebudsjettet.

Det er imidlertid verdt å påpeke at selv om det er åpenbare fordeler med borgerlønn, er ulempene er større. Borgerlønn er i strid med den såkalte arbeidslinja, som har vært, uavhengig av hvem som har ledet landet, et bærende prinsipp i Norge i generasjoner. Enkelt sagt betyr arbeidslinja at det skal lønne seg å være i arbeid, som igjen betyr at virkemidler og velferdsordninger anordnes slik at det støtter opp under dette prinsippet.

Skien kommune innrømmer selv at «gjennomføring av grunninntekt/borgerlønn i Norge vil kreve store politiske omveltninger og er slik sett ikke realistisk i nær framtid». Med dette som bakteppe kan man også spørre seg om dette er veien å gå, eller om det er nødvendig med andre tiltak for å hindre at så mange er avhengig av det som er «siste mulighet»; sosialhjelp er noe velferdsstaten tilbyr når det ikke er andre alternativer.