Skogen og landbruket kan løse klimakrisen

Fotosyntesen og skogbruket kan løse klodens klimakrise. Ved å nyttegjøre uutnyttet biomasse i skogbruket og halm etc. i landbruket kan store mengder karbon fanges og lagres sikkert for ettertiden.

Pyrolyse omdanner biomassen til biokull som kan brukes til jordforbedring i landbruket. Biokullet er meget porøst med stor overflate, kan også behandles med naturgjørsel eller kunstgjødsel og nedgravet på dyrket mark være langtidslagret og et ypperlig vekstmedium. Biokull kan også deponeres i skogsmark og binde karbon og CO2 i overskuelig fremtid. Biokull kan gi betydelig mer avling og tilvekst i jord og skogbruk.

Ved pyrolyseprosessen dannes også bioolje – biodrivstoff og biogass som erstatter fossile energikilder. Tilveksten i Norges skoger er pr i dag ca. 25 millioner m3 tømmer, men medregnet rot og greiner etc. er biomassetilveksten dobbelt, 50 millioner m3. Ved mer planting av skog og på nye arealer kan tallet økes betraktelig og fotosyntesen binder enorme mengder CO2. Vi avvirker og bruker årlig ca 10-12 millioner m3 tømmer, et like stort kvantum biomasse i form av røtter og hogstavfall blir liggende uutnyttet tilbake skogen, nedbrytes og avgir klimagasser til ingen nytte.

Halm utgjør årlig 500.000 tonn tørrstoff tilsvarende 1 million m3 trevirke. En ny næring kan skapes ved å samle og ta vare på mer av biomassen i skog- og jordbruket, omdanne til biokull, bioolje og gass. Stor ny aktivitet og verdiskaping kan komme i skog og landbruk. Små og store pyrolyseanlegg må bygges og distriktene vil få stor ny aktivitet og arbeidsplasser.

Regjeringen har i disse dager kommet med melding om at vi innen år 2030 årlig skal spare ca 8- 9 millioner tonn CO2 utslipp for å nå vedtatte klimamål for ikke kvotepliktige utslipp, dette for å hindre global oppvarming. Ved å pyrolysebehandle 12 millioner m3 biomasse, dvs. under 1/3 del av norsk uutnyttet bioressurs i skogene våre, kan vi årlig fange og langtidslagre biokull tilsvarende 5 millioner tonn CO2.

I tillegg får vi biodrivstoff og biogass, tilsammen med biokull snakker vi om fangst av karbon og sparte fossile utslipp i størrelseorden 10 millioner tonn CO2, dvs. tilnærmet samme som målene for reduksjon av klimagassutslippet. I motsetning til andre klimatiltak som er foreslått og som vurderes, er fangst og lagring av karbon i uutnyttet biomasse, først og fremst i skogbruk, men også i landbruket, svært kostnadseffektiv måte å redde klimaet på. Det vil sannsynligvis årlig koste ca. 1.500–2.000 kroner pr innbygger i Norge, ca. 8-10 milliarder kroner, og det er ikke mye i den store sammenheng, sammenlignet med annet det brukes statlige midler på.

Karbonfangst med fotosyntesen og biokull kan erstatte andre kostbare tiltak som for eksempel å bytte ut fullt brukbare ferger med nye elektriske, ferger som igjen blir så dyre at folk ikke har råd til å benytte dem. Det er nok av andre eksempler.

I verdensmålestokk er skogen og effektivt landbruk hovednøkkelen til å møte klimautfordringene og berge kloden for fremtiden. Globalt er forholdet mellom biotilvekst i skogene og menneskemengden i Norge og verden den samme, 50 millioner m3 biomasse – 5 millioner innbyggere, kontra 100 milliarder m3 – 10 milliarder mennesker, det vil si 10 m3 tilvekst pr individ. Av det kan sannsynligvis den slutning trekkes at det som redder vårt klimagassutslipp også redder det globale.

Verden kan ikke reddes med å handle klimakvoter av hverandre og reise verden rundt med et brennende miljøengasjement for å overbevise oss om nødvendigheten av å spise linser, insekter og annet godteri etc.. Vi redder heller ikke kloden ved stadig å vedta nye klimamål inn i fremtiden som ikke oppfylles. Ole Mathismoen skrev 8. februar så treffende i Aftenposten: «Norge har en lang tradisjon med å vedta ambisiøse klimamål og en like lang tradisjon med ikke å oppfylle løftene.»

Det brukes mye midler på kostbar symbolpolitikk uten konkrete resultater. Slik kan det ikke fortsette. Det må handling til. Aktiv bruk av skogene og landbruket vårt, karbonfangst med pyrolyse og langtidslagring av biokull, biodrivstoff, biogass etc. er løsningen. Nå må skogen og landbrukets folk på banen med full tyngde og få satt skogen, fotosyntesen, biokullet inn i sin rette plass i klimadebatten. Norge må gå foran, utvikle metoder, stake opp løypa og vise verden hvordan klimakrisen kan løses på naturens egne premisser.

Hurra, hurra for fotosyntesen og aktiv bruk av skogen og dyrket mark.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

BRUK SKOGEN: Aktivt bruk av skog og dyrket mark kan løse klimakrisen, mener artikkelforfatteren. Foto: Terje Pedersen