BOMMER: Skrytelista fra Lene Vågslid (i midten) og Robin Kåss (til høyre) viser at de bommer, skriver Tom Erik Thorsen. Her med tidligere stortingsrepresentant Christian Tynning Bjørnø (til venstre) og nåværende olje- og energiminister Terje Lien Aasland. Foto: Fredrik Nordahl

Skrytelista viser hvorfor Kåss og Vågslid bommer

Ap-politikerne Lene Vågslid og Robin Kåss lister opp tiltak etter tiltak, men bommer på det mest vesentlige.

Stortingsrepresentanten og ordføreren i Porsgrunn skriver at «det er feil» at «ingenting preger politikken». Vågslid og Kåss står selvsagt fritt til å mene det, men de misforstår så åpenlyst at det virker å være med vilje.

Det er selvsagt ikke slik at landets regjering og ledelse sitter fullstendig arbeidsløse på kontorene sine. Poenget er, som jeg også skrev, at «det skulle være vanlige folks tur, men vanlige folk oppfatter at det blir mindre i pengepungen og regjeringen gjør ingenting for å bedre situasjonen».

I sin opplisting av «tretti punkter for vanlige folk» bekrefter Vågslid og Kåss at de ikke forstår eller vil forstå bekymringen og utfordringene «vanlige folk» har. Og den handler altså om at folk ser at kostnadene øker kraftig og – ikke minst – at kostnadsveksten i stor grad drives av det offentlige selv.

Vågslid og Kåss skriver ikke noe om drivstoffpriser eller konsekvensen av prisøkningen på energi. De trekker derimot fram at «det er innført en midlertidig stønadsordning til husholdningene over nettleien på til sammen 5,5 milliarder kroner og kuttet elavgiften med til sammen 2,9 milliarder kroner» og at det «i tillegg er egne strømpakker for landbruket, idrettslag og frivillige organisasjoner».

Dette ser ut som en ganske solid og rundhåndet pakke, men vi trenger ikke gå lenger enn til årsrapporten til vårt eget Skagerak Energi for å se hvor lite dette faktisk er i den store sammenhengen.

«2021 ga de høyeste kraftprisene i Norge noen gang i historien. Den store vinneren er stat og kommuner, både i rollen som eiere, skatteinnkrevere og vertskommuner. Også lokal økonomi og næringsdrivende kom godt ut i 2021,» skriver selskapet i årsrapporten, før de går inn i tallene:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Skatt og avgifter var på hele 2,6 milliarder kroner i 2021 (255 millioner kroner i 2020), utbytte var på 934 millioner kroner (80 millioner kroner) og tilbakeholdt overskudd 927 millioner kroner (245 millioner kroner), som også øker eiers verdier. I Skageraks tilfelle er også långiver offentlig (Statkraft), slik at det offentlige sitter igjen med 4581 millioner kroner av en verdiskapning på 5013 millioner kroner i 2021. Det vil si 91 prosent av verdiskapningen.»

At vi har en slik verdiskapning, til det beste for alle, er en lykke for oss, men det må være grenser, for Skagerak Energi bidrar til det offentlige med et beløp som nærmer seg hele stønadsordningen Vågslid og Kåss skryter av. Skagerak Energi oppgir selv å ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca. 6 TWh. Samlet kraftproduksjon i Norge, i et normalår, er ca. 155 TWH

Vårt lokale energiselskap står dermed for i underkant av fire prosent av den nasjonale produksjonen, men verdiskapningen til det offentlige er nesten like stor som stønadsordningen totalt.

Det er spinnville tall, men det er ikke vanskelig å finne tall som er egnet til å heve øyebrynene enda mer: Skagerak Energis eier, Statkraft, hadde 67 milliarder kroner i inntekter i første halvår i 2022. Det er dobbelt så mye som i 2021 og nesten fire ganger så mye som i 2020. Etter første halvår i 2020 oppga Statkraft å ha 9,9 milliarder kroner i «cash and cash equivalents». To år senere oppgir Statkraft å ha 53,4 milliarder i cash. Det er mer enn hva staten betaler ut i sykepenger på ett år (48 mrd. i 2022) og det dobbelte av hva vi bruker på politi og påtalemyndighet (23,9 mrd.).

Av åpenbare grunner kan man ikke øse ut penger til alle gode formål, men i dette bildet er det ikke kolossalt imponerende at «det er bevilget 220 millioner kroner til å forbedre ordningen med brillestøtte for barn». For øvrig en brillestøtten Ap-/Sp-regjeringen først ikke ville ha, men som SV tvang dem til.

Fra juni 2021 til juni 2022 var prisveksten 6,3 prosent. Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne tall som likner. «Økte priser på energivarer er den viktigste årsaken til den høye prisveksten den siste tiden,» skriver SSB:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten. Matvareprisene økte uvanlig mye, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Vågslid og Kåss kan liste opp så mange punkter de bare orker og ha Olje- og energidepartementet stappfullt av telemarkinger (noe som for øvrig er veldig hyggelig), men folk opplever at det blir stadig trangere og blir mer og mer engstelige for hva framtida bringer – samtidig som stat og kommuner velter seg i penger.

Det jo hyggelig og bra med borteboerstipend, flere tiltaksplasser og mer til sykehusene, men Ap gikk ikke til valg på at folk skulle grue seg til neste strømregning eller at det å fylle opp bensintanken, for mange, er blitt mer enn ubehagelig.

Kåss og Vågslid forstår ikke eller vil tilsynelatende ikke ta dette inn over seg, og denne mangelen på vilje til å forstå bidrar bare til å opprøre og irritere enda flere.

BOMMER: Skrytelista fra Lene Vågslid (i midten) og Robin Kåss (til høyre) viser at de bommer, skriver Tom Erik Thorsen. Her med tidligere stortingsrepresentant Christian Tynning Bjørnø (til venstre) og nåværende olje- og energiminister Terje Lien Aasland. Foto: Fredrik Nordahl