STOKK OG STEIN: Etter mitt syn og jeg vet, mange andre, har det gått over stokk og stein med å få mest mulig kroner ut av vår elektriske kraft, skriver Åge Ernst Øvrebø. Foto: Tore Øyvind Moen

Spørsmål til Terje Aasland

I forbindelse med vinterens skyhøye strømpriser av helt nye dimensjoner, har undertegnede noen synspunkter til dagens energipolitikk og noen spørsmål det ville være veldig interessant å få besvart.

Selv om jeg ærlig nok må innrømme at min erfaring med dagens politikere er ganske tynnslitt når det gjelder å få klare nei- og ja-svar. Det synes meg at de fleste er mest opptatt av egen karriere framfor fellesskapets beste. Men får håpe det fremdeles finnes unntak.

Etter mitt syn og jeg vet, mange andre, har det gått over stokk og stein med å få mest mulig kroner ut av vår elektriske kraft. I det landet vi bor i, er de fleste fullstendig avhengig av denne ressursen. Og med det lave innbyggertallet vi har, sett opp mot de naturgitte fordeler vi er velsignet med, skulle det ikke være nødvendig for de med dårlig råd å sitte å fryse, og unnlate og lage seg varm mat på grunn av frykt for kommende strømregning.

Men det har vært en umettelig jakt på disse godene, ikke bare til daglige livsnødvendige formål, men til ren og skjær luksus og jåleri. Det kan synes som regulerende myndigheter nærmest har gått i søvne når fornøyelige prosjekter legges fram for godkjenning. Det skulle vært artig å vite hvor mange terawattimer som går med til snobbete luksusprosjekter. La meg nevne eksempler: Skitunneler for bruk sommerstid, oppvarming av fotballbaner til vinterbruk, flombelysning som står på i tide og utid, snø produksjon osv. som er svært energikrevende. For ikke å nevne nåtidens vanvittige hyttebyer, der mange også har varmekabler på utearealer for komfortens skyld.

Vi skal jo ikke bruke noe av den dyrebare hyttetida til snømåking. Og enda verre, alle utvendige boblebad som står med varme hele vinteren slik at de er klar for det neste, dyrebare besøk. Men de står tomme mesteparten av vinteren. Men det må jo være klart for neste gang man skal besøke residensen. Jeg har avlagt Holtardalen et besøk og fikk skikkelig hakeslepp. Du tror det ikke før du får se det. Kan dette virkelig være framtidsrettet, bærekraftig utvikling? Det kan jeg på ingen måte fatte. Dette må være et sykdomstegn på et overflodssamfunn som er på ville veier.

Jeg er redd de fleste av disse koloniene kan ende opp som reine spøkelsesbyer i en ikke altfor fjern framtid. De fleste er vel tuftet på saftige lån i en tid med lav rente. Men det vil komme en blåmandag. På grunn av usikre tider i arbeidsmarkedet, økende renter, pandemier, og ikke minst skilsmisser som skjer titt og ofte, vil nok svært mange få problemer og hele hyttefelt kan komme på billigsalg. De som ivrer mest for slike prosjekter er grunneiere som skor seg rike over natta, og ordførere som tror de skal få varige arbeidsplasser ut av dette. Men det nok bare i byggefasen, og på sikt blir det ingen god butikk for noen.

Dette som en innledning. Det jeg egentlig vil ha fram er at vi ikke bare må skylde på utenlandskablene, selv om også det må revurderes. Det vel ingen tvil om at vi eksporterer mer kraft enn vi får tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi må på nytt innføre et to-pris system på strømmen, som i gamle dager. Da var det normalforbruk og overforbruk, noe som var veldig fornuftig.

La oss få en lavpris for husholdningsstrømmen som alle har råd til, for eksempel en pott på 25000 kwh. pr. år. Og så kan kraft som går til rekreasjon og luksusformål betale prisen de virkelig burde. Myndighetene må ta til vettet, selv om dette kan få motbør hos finanseliten. Vår nye energiminister har varslet at vi på nytt må kaste blikket på hittil urørte, vernede vassdrag. Det må ikke skje! Vi har allerede bygd ut for mange vakre fossefall. Skal det være ingen frodige vassdrag igjen til våre etterkommere? Det må finnes andre løsninger.

Så til mine spørsmål (og jeg håper du kan svare ja eller nei):

Vil du promotere et forslag om å begrense kraftflyten til kontinentet?

Vil du gå inn for et toprissystem, der kraft til husholdning/bolig blir kraftig subsidiert og som alle får råd til, på bekostning av kraft til luksusforetak?

Er det riktig at de med dårlig råd må redusere varmen til et minimum og vegre seg for å dusje, vaske klær, lage varm mat osv., mens andre «vellykkede» kan velte seg i luksus?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Du må gjerne utdype dine svar, men ikke vanlige, diffuse politikersvar, der man er like klok etterpå som før man stiller spørsmål …

På forhånd tusen takk!

Åge Ernst Øvrebø

Akkerhaugen