MÅ KOMPENSERE:: ─ Så lenge myndighetene holder fast på restriksjoner som hindrer bedriftene å drive normalt, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

Statens tiltakspakker handler ikke om at staten skal være «snill og grei». Alternativet er nemlig verre

LEDER: Det er åpenbare grunner til at vi må ha gode tiltakspakker som treffer i en krisetid.

Mandag legger regjeringen fram en ny tiltakspakke som skal avhjelpe koronakrisen. I den såkalte koronaproposisjonen skal det også presenteres tall for hva pandemien har kostet norsk økonomi, ifølge NTB.

Det er å håpe at regjeringen treffer bedre med sin kommende tiltakspakke enn hva som har vært tilfellet fram til nå. Ifølge NHO Reiseliv har norske reiselivsbedrifter tapt 32 milliarder kroner i første halvår. Det synes å være nokså ubestridt og logisk at de enorme tapene skyldes restriksjoner som påvirker bedriftene relativt direkte. Det er innlysende at stengte grenser fører til færre turister på samme måte som bedrifter heller ikke arrangerer kurs og konferanser på samme måte.

NHO Reiseliv påpeker samtidig at «så langt har 62 prosent av NHO Reiselivs medlemmer fått kompensasjon på cirka 1,2 milliarder av 50 milliarder som skulle bli betalt ut til bedrifter rammet av koronakrisen». Tiltakspakken har, hvis tallene er korrekte, truffet svært dårlig.

Den politiske venstresiden har også argumentert med at koronakrisen har vist hvor viktig det er at staten er robust. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har påpekt at «under koronakrisen har vi sett styrken av en sterk, velfungerende offentlig sektor». Da NHO presenterte sitt veikart for et framtidig næringsliv, mente Aftenposten på lederplass at «så var det dette med liv og lære, da» og påpekte at NHO «har stått først i køen for å sørge for at staten viser tilstrekkelig økonomisk kjærlighet overfor bedriftene i disse trange tidene».

Det er verdt å minne om at statens tiltakspakker ikke handler om at staten skal være «snill og grei», utvise kjærlighet eller at det er om å gjøre å ha en offentlig sektor som er størst mulig. Dette er skivebom. Hele hensikten med tiltakspakkene er å sørge for at farten i norsk økonomi ikke reduseres til null og med de konsekvenser dette får. Dersom bedriftene må gå til masseoppsigelser og stenge ned hele eller store deler av sin virksomhet, vil dette påvirke oss alle i langt større grad enn om vi ikke hadde brukt statlige midler på å holde hjulene i gang i en krise.

Alternativet er innlysende: Det offentlige vil få en monumental utfordring dersom arbeidstakere blir sagt opp i stor skala og går ut i permanent ledighet. Det er også derfor adgangen til å permittere er blitt enklere og bedre og – ikke minst – utvidet til 52 uker. Det kan ikke være statens oppgave å holde liv i bedrifter som ikke har livets rett, men for flere bransjer – deriblant reiselivet – må vi anta at markedet kommer tilbake. Da er det utvilsomt også i det offentliges interesse at virksomhetene ikke går dukken, og derfor er det helt vesentlig at vi har gode tiltakspakker som treffer.