Foto: Illustrasjonsfoto: NTB Scapix

– Tenk å ikke bli sett, føle at en blir bortgjemt, ikke er noe

Helt fra tidenes morgen har livet begynt med barn og ungdom. Vi er alle forskjellige, derav også bagasjen. Noen av de store utfordringene er ungdom på såkalt «skråplan» sett i ytterkant. Oppveksten er noe av det viktigste for å kunne få et godt liv i etterkant.

Oppvekst består av familie, fritid og skole. Satser vi godt nok der? I en klasse med 25 elever vil det være 25 elever med forskjellige behov, derav også kunnskap og evner til å tilegne seg kunnskap. Dagens skole føler jeg dreier seg mye om nasjonale prøver og hva skolen blir målt på, sett fra et skole- og samfunnsperspektiv. Disse koronatider har vel fortalt oss noe annet som vi også bør se på, vi har nemlig masse fin ungdom, alle er fin ungdom, men alle blir ikke oppfatta likt.

Vi har ungdommer som regner kubikkmeter og lengdemeter uten problemer i en hogstmaskin, men ikke på en skolebenk. Ungdom som kan alt om fôrenheter og dyrevelferd i fjøset og gjødsling på jordene, men det synes ikke på skolebenken. Ungdom som trenger skolen for å ha struktur. Ungdom som føler at roen hjemme med lekser er en befrielse kontra skolestøyen. Ungdom som hugger ved og vet å drive forretning på det.

Vi har ungdom som viser omsorg for sine i familien og andre, men blir misoppfatta på den type sosial omsorg. Ungdom som er dyktige på kjøkkenet hjemme, men ikke får det til på skolen. Ungdom som ikke har det så greit hjemme, hvor tankene er mer der enn på skolen. Ungdom som av økonomiske og andre årsaker er engstelige for omverdenen og sladderen der ute. Ungdom som ikke helt har fått tildelt alle de ressurser som kreves i dag.

Men alle vil gjerne få respons på hva de kan og hvem de er. Man kan ramse opp et utall av tilfeller. Alle disse ungdommene er en ressurs, men noen må se det. Tenk å ikke bli sett, føle at en blir bortgjemt, ikke er noe.

I disse budsjettider mener jeg det er viktig å ha midler og personale til å kunne tenke «utenfor boksen». Ikke bare kommunen og fylket, men nasjonalt også. Dette for å kunne spare på kostnader som kommer fordi en ikke har vært «føre var». Bruke ressursene som ligger i nærmiljøet og arenaer som har hovedfokus på mestring, som for eks Inn på tunet-gårder.

Da håper jeg neste årets budsjett kan tenke bredt, gi disse ungdommene muligheter til å være stolte av seg selv, og gi dem den mestringen de har krav på. La oss se disse blomstre i skogen, på kjøkkenet, på gårdsbruket, hjemme og på skolen. La ungdommen få være seg selv på en ordentlig måte.

Kjære skoleledere, politikere og styresmakter; det er disse elevene vi skal være stolte av i ettertid. Vi må bevilge midler, vi må gi ungdommen en reell mulighet. Det er tid for ettertanke og handling.

Torstein Kiste

Siljan Sp