Foto: NTB Scanpix/Varden

Testene fanger ikke alt - vi må lære oss å leve med usikkerheten

Korona-testene vi bruker fanger sannsynligvis opp bare 70% av de som faktisk er syke. Samtidig må tolkningen av prøvesvar sees i sammenheng med hvor lang tid det har gått fra mulig smitte.

Vi blir vant til det på en måte. Holde avstand, vaske hender, holde seg hjemme når man er syk, teste seg dersom det er en mulighet for at en er smittet. Og vi må nok fortsette med det en god stund til.

Erfaringene de siste ukene er at vi etterlever reglene i ulik grad. Det gjenspeiler nok i hvilken grad vi føler oss truet av pandemien. Eldre er med rette langt mer bekymret for smitte og sykdom enn yngre. Og erfaringene de siste ukene viser at det er vanskelig å holde motivasjonen opp for å etterleve de ulike smittevernrådene. Kanskje spesielt blant unge voksne.

Det er nå utviklet en betydelig testkapasitet rundt om i kommunene. Det er veldig bra. Men tolkning av prøvesvar er ikke bare enkelt. Tolkning av testene må sees i sammenheng med den tid det er gått fra mulig smitte til prøvetaking finner sted. Det tar ca. fem dager fra smitte til symptomene kommer. Den første dagen en måtte være smittet, er sannsynligheten for falsk negativ prøve nær 100%. Deretter synker sannsynligheten for falsk negativ prøve for hver dag som går, men fortsatt på dag fire er sannsynligheten for falsk negativ prøve hele 67%. På dagen du får symptomer er sannsynligheten for falsk negativ prøve hele 38%. På dag åtte er sjansen fortsatt 20% for å teste negativt selv om du er smittet og syk. I gjennomsnitt plukker de testene vi bruker sannsynligvis opp bare 70% av de som faktisk er syke.

Intet er med andre ord sikkert. Og vi må lære oss til å leve med usikkerheten, vi kan ikke beskytte oss 100% før vi har en effektiv vaksine. Det kan det se ut til at vil ta tid. Vi må tolke symptomer og funn i lys av smittesituasjonen og i hvilken grad den enkelte har utsatt seg selv og sine nære for smitte. Jeg er usikker på i hvilken grad de testede til enhver tid informeres om dette.

Det var en kalkulert risiko av myndighetene å beslutte å la folk reise utenlands i sommer. Erfaringene viser at det store flertall av nysmittede har utgangspunkt i folk som har reist utenlands og i personer som åpenbart har brutt avstandsreglene på fest eller ved andre større sammenkomster.

Men hva har det egentlig ført til? Mediene har daglig store oppslag om antall nysmittede og ulike lokale utbrudd. Pr i dag ser jeg på nettsider at det var 134 nysmittede fra dagen før, men bare elleve personer innlagt sykehus. Det skyldes at det i dag er langt flere unge som er og blir smittet, enn det var da pandemien brøt ut i mars og april. De unge blir ikke like syke som de eldre. Men de representerer selvfølgelig en smitterisiko for besteforeldre og andre mer sykdomsutsatte.

Den store forskjellen på smittesituasjonen vi har i dag versus situasjonen ved starten av epidemien, er lokal testkapasitet og muligheter for smitteoppsporing. Vi har i dag en helt annen mulighet for å oppdage og spore smittede og begrense lokale utbrudd enn det vi hadde i mars og april.

Og er det én ting dette koronahalvåret har lært oss, er det hvor viktig den offentlige helsetjenesten i land og kommuner er. Fra en nokså anonym tilværelse, har landets samfunnsmedisinere med ulike porteføljer av andre helsearbeidere i pandemien i kommune etter kommune stått fram og frontet lokalt smittevern og smitteoppsporing. Fra en kaotisk start, er nå det lokale smittevernarbeidet med kommuneleger og kommuneoverleger i spissen selve grunnmuren i håndtering av pandemien. En stor applaus til landets kommuneoverleger!

Erfaringene på ettersommeren har vært at fremragende arbeid med smitteoppsporing har bremset videre utvikling av lokale utbrudd rundt omkring i landet. Det bærer bud om at vi kan håpe på at vi unngår en ny, større «bølge to» med smitte. Men intet er sikkert, og globalt har vi ikke kontroll på pandemien. I skrivende stund har vi utfordrende utbrudd både i Østfold og i Bergen.

Sentrale myndigheter har stått på nærmest dag og natt med overordnede oversikter, analyser, strategier og kommentarer. Jeg syns de har gjort en god jobb med fornuftige analyser og vanskelige avveininger og avgjørelser. Fra tid til annen dukker det opp ulike såkalte spesialister med sterke meninger om at det ikke blir gjort nok. Mange av disse har mye erfaring innen et smalt og spesialisert felt. Jeg tror en skal være ytterst forsiktig med å ha sterke meninger om så kompliserte forhold som denne pandemien har representert, også når gjelder konsekvenser av tiltakene for kultur- og næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det norske folk har knapt vært friskere enn det vi har sett de siste månedene. Dødeligheten er falt betydelig blant eldre, spesielt blant eldre kvinner. Ja, du leste riktig: langt færre norske menn og kvinner dør nå enn i et normalår. På fastlegekontorene har vi erfart dette de siste månedene: folk er mindre syke enn til vanlig. Selv om mange har hatt det vanskeligere, noen til dels betydelig vanskeligere, skyldes det trolig at folk lever sunnere og ikke smitter hverandre slik de vanligvis gjør. Folk har tatt mer vare på seg selv og hverandre.

At det norske folk midt i en pandemi faktisk er friskere enn vanlig, er ikke lett å oppdage i flommen av alarmister og krigsoppslag om festende ungdom og andre «uansvarlige» personer og grupper.

God helg!