Foto: Elisabeth Rokstad Dronninga Landskap AS

«Tiden må vel snart være inne for å vedta en permanent opprustning»

Velvoksen og mangfoldig Hallo Varden i dag!

Rådhusplassen

Det har i flere måneder vært diskusjon om bruken av rådhusplassen – byens festplass som mange omtaler den som. I dag ligger den som en trist grusplass omringet av noen triste blomsterkasser.

Nå legges det fram forslag om midlertidig opprustning, sannsynligvis for å vise handlekraft etter at bruken som parkeringsplass ble avvist.

For snart ti år siden fremmet Signy Gjærum forslag om å gå inn for forslaget fra Dronninga landskap om opprusting av rådhusplassen. I handlingsplanen for Skien 2020 ligger opprustning av rådhusplassen innen som et prosjekt i 2020. Tiden må vel snart være inne for å vedta en permanent opprustning av byens festplass.

Hvis formannskapet vedtar å bruke penger på en midlertidighet bør man ihvertfall gi klare føringer på at den skal følges opp med en permanent opprustning snarest mulig.

Sten Ulrik Heines

Den svarte dunken

Nå er Åse Gro Bakke på hugget igjen. Denne gangren er det ikke gangbrua, men «Den svarte dunken» hun ivrer for.

Alle kommentarer om lukt- og larveproblem i matavfall som har stått i sola i en varm dunk i 14 dager betyr ingenting.

Venstre har jo løsningen på det. Bare putt rekeskall og liknende i fryseren mens du venter på tømmingen.

Det betyr at RIGs løsning for meg blir fire dunker, en sekk til plastavfall og kanskje også en ekstra fryser.

Fru Bakke har omsorg for byens borgere som kan risikere å måtte betale 230 kr mer i året dersom det fantastiske og framtidsrettede optiske sorteringsanlegget fortsatt skal brukes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men, vet hun ikke bedre eller er hun også med på å underkommunisere fakta?

Er publikum egentlig blitt gjort skikkelig oppmerksom på at prisen for henting av matavfall hver 14. dag er at restavfallet nå også bare skal hentes hver 14. dag? Det skal nemlig ikke kjøres en ekstra runde for matavfallet, men det skal gjøres på bekostning av en runde med restavfallet!

Ifølge RIGs hypotese vil det bli så mye mindre restavfall når matavfallet kommer i egen dunk og plastavfallet i egen sekk.

Nå blir vi jo stadig minnet på at sløseri med mat må reduseres. Altså skal vi spise opp all maten vi kjøper og da blir det bare litt potetskrell og rekeskall i den nye dunken.

Jeg kjøper ikke denne hypotesen. De biologisk nedbrytbare posene er så gode at nedbrytingen starter etter få dager og dermed starter også lukten og griseriet.

Kanskje den samme fru Bakke kan få bekreftet at anbudsinnbydelsen for tømmejobben er utsatt og at nåværende renovatører får prolongert avtalen sin? Og hva er i så fall grunnen – å få alle kommunene til å aksepterer det nye opplegget først?

Det er vel for optimistisk å tro at RIG kommer til fornuft og kutter ut dette nye opplegget?

Så da får vi sette vår lit til de lokale politikerne som enda ikke har gjort vedtak om å følge RIG.

Vi har dunker nok!

Svein E Olsen

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selvkost, hva er det?

Ole Røed har et innlegg om «matdunk og selvkost» på lørdag. Og da er det jeg lurer på hva selvkost er? Er det noe som jeg koster på meg selv?

Når jeg går på butikken og kjøper litt kvelds godt til meg selv. En biff for eksempel. Den betaler jeg selv, og følgelig må det være selvkost. Slår jeg meg løs og spanderer en flaske vin til biffen, er vel det fremdeles selvkost. Det går på egen konto. Selv om jeg slår meg riktig løs med en konjakk til kafeen. Selvkost! Har ingen ende! Slik og i kommunal forvaltning?

Når RIG regner selvkost, undrer jeg meg på hvordan den kalkylen ser ut? I min barndom var søppeltømming, søppeltømming. Nå er det hevet til elevert nivå, renovasjon. Noe helt annet. Mye blir sendt til Sverige for brenning. Noe ble sendt til China for dekomponering. Aktuelt nå?

Er det bare å lansere glupe ideer. Merkelapper og farver på dunker og poser. Konsulenter for glimrende opplegg? Legges til Selvkost!?

Jeg undrer mens jeg nynne på Amy Diamonds melodi «What's in it for me»?!

Finn E

Søppeldunk: Bjørn GjersvikRiGMars 2021 Foto: Fredrik Nordahl

Søppeldunker

Skien skal bli en vakrere by! Kverndalen skal rustes opp, Landmannstorget har blitt en perle og i Ibsenparken blomstrer det hele sommeren. Men ta en tur i boliggatene i Skien. Hus og hager er stort sett velstelte og pene, mange legger mye tid og penger i vakre inngangspartier.

Men en ting, eller rettere sagt tre, skjemmer, nemlig de såkalt miljøvennlige søppelkassene. De står oppstilt langs gater og veier, foran pene inngangspartier eller ved sidevegger til naboens glede. Tre store, skjemmende plastdunker. Foran noen hus med to boenheter står det seks dunker!

Noen har laget pene små hus til dem, men kassene blir ikke penere av å bli rammet inn. Og nå skal vi kanskje få enda en! Hvor i all verden skal vi gjøre av dem uten at de blir en visuell forurensning i våre bymiljøer som vi gjerne vil forskjønne?

Frustrert innbygger

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Streiker er politisk styrt

Jeg har vært fagforeningsleder og forhandlingsleder i mange år i Hydro og Yara. Skuffelsen blei stor da jeg oppdaget at bedriften, regjering, forbundene var enige om det meste på forhånd.

Jeg skulle bare tro at jeg var med på noe stort og viktig.

Enkelt fortalt er streiker til for at en skal tro at en er med på noe og rettferdiggjøre kostbare kontinenter.

Hans Døvik

Tidligere fagforeningsleder

Foto: Torstein Bøe/NTB

Leilighetsbygg i Kverndalen

Har ikke arkitekter lært at hjørner også kan tegnes med noe annet enn 90 graders vinkel? Visuelt ser nybygget i Kverndalen ut som å være designet ved hjelp av Lego-klosser. Vinkler som 30 eller 45 grader er fullstendig fraværende. For ikke å snakke om buer. Ifølge Feng shui-filosofien trives ikke mennesker med skarpe hjørner. Alle skjønner at det koster litt meir å bygge med buede hjørner. Men er samfunnet vårt virkelig blitt så fattig at nye bygninger må se ut som Lego-bygg?

Øyvind Kaasa

Foto: Knut Heggenes

Tretopphytter

Tretopphytter er i skotet for tida og eit ynda tema for aviser og andre media, nå sist i Nationen den 27. mai. Eg kjenner ikkje byggemåte og konstruksjon og veit lite om korleis desse byggverka er fundamentert og forankra. Dei har i alle fall nødvendigvis ingen grunnmur.

Men dersom det er slik at hyttene er festa til og forankra i levande tre til dels høgt oppe, noko namnet skulle tilseie, er dette ein idé basert på mangel av skogfagleg kunnskap. Eller så er tidshorisonten og levetida for desse byggverka stipulert til om lag 80 år, når trea svekkast på grunn av alderdom og etter kvart vil døy.

Alle slags tre, også furu, har ein bestemt levealder og viser klare svakheitsteikn før livet er slutt. Dersom det er slik at hyttene er festa i trea, er dette eit tidsavgrensa prosjekt, og dessutan uforsvarleg og risikoprega. Er desse hyttene bygd på reisverk og pillarar opp frå bakken mellom trea, har det ingen ting med tretopphytter å gjere. Uansett vil hyttebygga krevje positiv avtale med aktuell grunneigar og kommunal godkjenning avhengig av omfang.

Jon Ingebretsen

tidl. faglærar skog og utmark

naturrettleiar

Tanker mot slutten av en pandemi

Min oppfatning av media i Telemark og nasjonalt er at media har fokusert maksimalt på minimale forskjeller innen pandemiregler. Spesielt gøyalt er det for media å sette Porsgrunn og Scheen opp mot hverandre. Jeg oppfatter at både Robin Martin Kåss og Hedda Foss Five gjør det de tenker er best for sine innbyggere og næringsliv. Dette er en vanskelig balansegang både lokalt og nasjonalt. Og. det er ikke ordførerne som alene fatter vedtak. Og administrasjonene i kommunene har gjort en formidabel innsats.

Media skal naturligvis være kritiske, men er det hensiktsmessig å gjøre nærmest alt de kan for å skape usikkerhet enn heller være en budbringer om det som er felles og mest viktig, og som vil bidra til en bedre måloppnåelse?

Nå er det en gang sånn at vi har de kommunene vi har, og i demokratiets ånd må vi respektere at de demokratiske vedtakene i den enkelte kommune da vil kunne avvike en smule. Uansett hvor mikroskopisk forskjellige vedtakene er, ser dette ut til å være en «lykke» for media. Media bidrar da til mindre oppslutning om det som er hovedsaken, og i tillegg bygges det opp under politikerforakt. Jeg tror også at det for mange også bygger opp under medieforakt, og det er antakelig like alvorlig.

Nå ser det ut til at pandemien går mot slutten her i Norge og her lokalt i Telemark. Det er jo veldig gledelig. Dette er på grunn av at Helsemyndighetene nasjonalt og lokalt har gjort kloke beslutninger, på tross av medias nærmest kontinuerlig kritikk har Norge vært best i verden.

Jeg undrer om media har noen tanker om dette. Det er lite trolig. I min levetid har jeg til gode å lese på trykk noen innrømmelse av feil i slike større saker. Jeg tenker at det kommer heller ikke til å skje denne gang. Men man kan jo håpe på et under. Det ville glede meg stort om redaktørene vil gjøre noen egenkritiske tanker av tida vi har lagt bak oss.

Tor Arnesen Scheen

Boikott grisebøndene!

På Dagsrevyen 5. juni ble det vist en dokumentar om griser som lever under grusomme forhold i norske grisefjøs. Etter å ha sett dokumentaren, ble jeg så forbannet at jeg stilte meg spørsmålet, hvordan er det mulig at slike grisebønder får fortsette å holde på med sitt dyreplageri?

Vi ble advart mot sterke scener i dokumentaren. Jeg ble helt målløs, jeg fikk sjokk etter å ha sett dokumentaren. Det ble lovet å rydde opp for to år siden. Hvor er Mattilsynet?

Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag, var tydelig på TV for to år siden: «Bønder som ikke etterlever regelverket, har ikke noen plass i næringa». Hvor er landbruksminister Olaug Bollestad? For to år siden satt kjøttbransjen mektigste sjefer rundt et langbord i Oslo innkalt til oppvaskmøte, etter avsløringer om grusomme forhold i norske grisefjøs. Dette var for to år siden. Bollestad var «sint og skuffet». Etter møtet var alle fornøyd med hverandre, «jeg er imponert over innsatsen fra næringa», sa Bollestad.

Det er aktivistgruppen Nettverk for dyrs frihet som har materiale fra juni 2019 til april 2021, aktivistene har tatt seg inn på 24 gårder. På dagsrevyen samme dag som dokumentaren ble vist, etter å ha sett dokumentaren, karakteriserer Lars Petter Bartnes, i Norges Bondelag, metodebruken som kriminalitet. Hvordan skulle man ellers få avdekket slikt dyreplageri når Bartnes, ikke greier å ordne opp slik han sa for to år siden; «Bønder som ikke etterlever regelverket har ikke noen plass i næringa».

Til de som så disse grusomme forhold i norske grisefjøs, og som ryster det norske samfunn, Hev stemmen! En boikott kan gjennomføres på følgende måte; Vi spiser ikke svinekjøtt, før det er ordnet opp i disse grusomme forhold i norske grisefjøs. Det burde ikke være noe problem.

Åge Eriksen

Landbruks- og matminister: Olaug Bollestad. Foto: Gorm Kallestad/NTB