Foto: NTB scanpix

Vaksinering av «viktige» folk er helt feilslått, men at politikere skal «gi bort» sine doser er kun tom symbolikk

LEDER: Regjeringens prioritering av «samfunnskritisk nøkkelpersonell» er helt gal.

Lørdag meddelte regjeringen at «det skal avgis inntil 500 vaksinedoser til vaksinasjon av samfunnskritisk nøkkelpersonell med dose 1». Vaksinene skal gå til «til Stortinget, Høyesterett, departementer og nøkkelpersonell i sentrale underliggende etater som Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NAV». I tillegg kommer regjeringsmedlemmer som ikke allerede er vaksinert og «et antall doser til Det kongelige slott». Forsvarets sanitet skal forestå vaksineringen.

Det er, folkelig sagt, ingen verdens ting som skulle tilsi at det er nødvendig å gjøre tiltak i denne kategorien for å sikre «konstitusjonell beredskap». Ingen av de nevnte institusjonene har, på noe tidspunkt i pandemien, vært i nærheten av å miste evnen til å virke. Det er ingen som betviler Stortingets helt sentrale funksjon, men sjansen for at landets nasjonalforsamling skal bli rammet av koronasmitte i så stor utstrekning at det ikke blir vedtaksdyktig, er så minimal at det knapt gir mening å snakke om det.

Så kan man si at jo, det er helt vesentlig at samfunnskritiske funksjoner beskyttes, og det er ikke spesielt vanskelig å argumentere hvorfor denne prioriteringen gjøres. Likevel: Det er svært mye lettere å argumentere hvorfor det ikke bør gjøres forskjell på høy og lav her i landet. Dette er en norsk verdi, og denne må vi strekke oss langt for å ikke true. Det kanskje fremste eksempelet på dette så vi under oljekrisen i 1973, da Kong Olav tok trikken – og ville betale for billetten selv. Han krevde ikke og ville ikke ha spesialbehandling.

Vaksinering av stortingspolitikere i permisjon er spesialbehandling – og det er en prioritering som er uforståelig når det er så mange andre grupper i samfunnet som heller burde vært prioritert.

Dernest oppstår et utilsiktet problem: En slags vaksinepopulisme brer seg på Stortinget, der representanter vil «gi fra seg» sin dose. Så enkelt er det neppe, og det kan heller ikke være opp til hver enkelt å bestemme dette. Hvordan skulle dette blitt håndtert dersom det hadde vært opptil den enkelte? En stortingspolitiker kan ikke ha mer rett eller myndighet til å «gi bort» sin vaksinedose enn andre, og det er ingen andre som kan si at «en lærer bør heller få min dose».

Dette hadde ført til totalt sammenbrudd i vaksinelogistikken – og alle forstår at representantenes trang til å «donere» sine doser til andre bare blir tom symbolikk.