Vårt viktigste lokalpolitiske tiår

Verden opplever en klima-, miljø- og naturmangfoldskrise som mange i Norge velger å ikke forholde seg aktivt til. Andelen klimaskeptikere er høyere her enn andre steder. Kunnskap og teknologiutvikling har bidratt til å gjøre Norge til et av verdens rikeste land, likevel velger mange bort kunnskapen om endringene som skjer i verden.

I iveren etter å beholde godene olja har gitt, ser mange seg blinde på forklaringer som bidrar til skylapper for alvoret store deler av verden opplever på nært hold. Det brenner. Det blir tørrere. Det blir våtere. Øysamfunn forsvinner fordi havet stiger. Mennesker må flytte fordi hjemstedet deres bokstavelig talt står i fare for å forsvinne. Vi ser det, men vi ignorerer det og bortforklarer problemene med at vår andel, vår innsats ikke har betydning i den store sammenhengen.

I arbeidet med å ta vare på kloden er ikke byen vår isolert fra verden. Vi deler klimagassene våre med hele verden. Det samme gjelder miljøforurensing. Våre forbruksvaner bidrar til å opprettholde bruken av miljøskadelige stoffer i produksjon av varer i andre deler av verden. Hver gang vi velger palmeolje som innblanding i drivstoff eller forer kyr og laks på soya, så blir vi en del av verdens klima- og miljøutfordring. Hver gang vi bestiller noe som fraktes over verdenshavene i stedet for å produsere og handle lokalt, bidrar vi til globale utslipp. Og naturen, som vi er helt avhengig av for å leve, er også et felles ansvar. Hvis regnskogen kneler på grunn av internasjonal forbrukspolitikk, blir hver eneste hundremeterskog viktig.

Norge er et lite land. Skien er en liten by. Samtidig er det sånn at alle utslipp skjer i en by et eller annet sted i verden. Politiske vedtak kan måles i utslipp av klimagasser og miljøgifter. De kan måles i energi- og arealbruk. All forurensing er lokal. All nedbygging av natur skjer lokalt. Alle lokalpolitiske vedtak har derfor betydning. Lokalpolitikere kan velge å ta vare på natur og matjord, handle kortreist og legge til rette for at innbyggerne kan leve klima- og miljøvennlig - hvis de vil.

Vi går inn i et avgjørende tiår der bystyret må ta grep og antakelig gjøre upopulære valg dersom vi skal bidra i det store bildet. Miljøpartiet De Grønne har fått gjennomslag for et klimabudsjett som skal kutte kommunes utslipp med 60 prosent innen 2030. Det er ambisiøst, nødvendig og antakelig for lite til å unngå det såkalte togradersmålet. Vi har også styrket vern av natur i posisjonens samarbeidsplattform for kommende periode. Kommunen skal blir arealnøytral, noe som i praksis betyr at vi ikke skal bygge ned natur-, frilufts- og landbruksområder uten at det kompenseres. Og vi kommer til å fortsette å jobbe for at kommunen tar sitt ansvar som forbruker og skrur sine anskaffelser og innkjøp i mer klima- og miljøvennlig retning.