Foto: Ole Johnny Hansen

Verden trengte å se dette

KOMMENTAR: Angrepet på den amerikanske Kongressen var ille, men det kan hende at det kommer noe godt ut av det.

Det ble en onsdag kveld litt utenom det vanlige, der jeg satt under et pledd på sofaen. Limt til tv-skjermen foran meg og med et antall elektroniske dingser som direkteoppdaterte fra det som liknet et kuppforsøk. Bildene og meldingene fra Washington DC var uvirkelige. Noe som liknet en blanding av en mobb, opprørere og et sært karneval tok seg inn i nasjonalforsamlingen. Det vil si: De spaserte nærmest inn. I et land som er helt usannsynlig opptatt av «sikkerhet».

Det var et angrep på demokratiet. Det er klink alvorlig. Fem mennesker er døde. Reaksjonene er massive og entydige. Den rutinerte journalisten Kadafi Zaman oppsummerte det kanskje best da han, på Twitter onsdag kveld, skrev dette: «Jeg så den arabiske våren med egne øyne. Det var et modig opprør mot diktatorer. Nå ser jeg den amerikanske vinteren minutt for minutt på TV. Dette er bare next level ko-ko shit.»

Scenene som utspant seg hos vår nærmeste allierte var grufulle. Spørsmålene er mange. Samtidig kan det komme noe godt ut av elendigheten: Det er godt mulig at det er dette verden trengte å se. At dette er en kraftfull påminnelse om at det finnes folk som lar seg styre, lede og oppildne til å gå til angrep. At det er på tide å ta på alvor hvor farlig det kan være å lefle med de krefter som – fram til nå og i stor grad – har blitt karakterisert som kuriosa og noe som bare holder til i de mørke krokene av internett.

Stormingen av Kongressen var på ingen måte bra, men når det likevel kan ha vært bra at det skjedde, forteller det mye om hvor alvorlig det er blitt.

For det er vrient å komme forbi følgende: For det første har USAs president, Donald Trump, i månedsvis messet, gnålt og banket inn at valget er «stjålet». At det er «rigget». At systemet er korrupt. At han vant.

Han tar feil. Visst er det mulig å argumentere for at det amerikanske valgsystemet ikke er perfekt, men Trump tar feil. Det er lite eller ingenting som understøtter hans tilnærming, som likner mer en massiv konspirasjonsteori enn noe annet.

Det han derimot gjorde på onsdag, var å holde en 70 minutter lang tale på et såkalt «Save America rally», der han hamret løs mot sin egen visepresident for at han ikke hadde reddet skinnet hans. Trump ba sine egne tilhengere om å gå til Capitol Hill. Trump snakket om at man ikke «kan ta tilbake landet ved å være svak». Han omtalte den endelige godkjenningen av Joe Biden, som Kongressen skulle gjøre, som «et sjokkerende angrep på vårt demokrati».

Før Trump gikk på scenen snakket hans advokat, Rudy Giuliani, til folkemassen om at man måtte ha en «trial by combat» mot demokratene for å vinne valget. Sønnen Donald Jr. talte også, og ga klar beskjed til de republikanske kongressrepresentantene om at «vi kommer for å ta dere» dersom de ikke støttet Trump.

Det kan ikke være noen som helst tvil om at presidenten og hans nærmeste, gjennom lang tid, men også i timene før stormingen av Kongressen, må bære et tungt ansvar for det som skjedde. At Trump senere satt i Det hvite hus og fant ut at det kunne være smart å be folk om å være greie og etter hvert gå hjem, hjelper fint lite. Det blir som å hente fram bensinkanne og fyrstikker til en pyroman og be ham tenne på – for deretter å si at de må hjelpe brannvesenet.

Det som i alle fall er helt sikkert, er at få statsledere i verden er i stand til å oppføre seg som Donald Trump. Det er skammelig, farlig og skremmende. Og ikke minst vondt å se utfolde seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det vi også vet, er at blant dem som gikk i første rekke inn i Kongressen, finner vi folk som tilsynelatende ikke bare tror på Trump, men også en lapskaus av next level ko-ko shit, for å bruke Zamans ord. Ja, jeg vet det er fæle ord, men akk så beskrivende. For hva skal man ellers kalle det når den såkalte QAnon-bevegelsen, som utvilsomt var godt representert blant dem som stormet Kongressen, er folk som tror at verden (og mediene, selvsagt) styres av en elite bestående av satanistiske, pedofile demokrater og kjendiser.

Mannen som skal redde verden fra denne djeveldyrkende eliten som driver handel med og overgrep mot barn heter selvsagt Donald Trump. Det blir ikke mindre absurd av at en del av de samme folkene tilsynelatende tror at John F. Kennedy Jr (JFKs sønn) slett ikke døde i en flystyrt i 1999, men lever i Pittsburgh under navnet Vincent Fusca og skal hjelpe Trump. Eller at det var CIA som sørget for at Kim Jong-un tok over Nord-Korea som en marionett. Eller at Angela Merkel er Adolf Hitlers barnebarn.

Det er altså så rablende spinnvilt at det knapt er til å fatte, men det blir bare verre: På bildene fra innsiden av Kongressen kan man se en kar med «Camp Auschwitz» over hele brystet. Med teksten «Work brings freedom» under. Hørt det før? Alle som har gått inn porten med «Arbeit macht frei» skjønner hva dette betyr. Og det er frastøtende. Her var antisemittiske referanser i fleng.

I dagene etter er det blitt grundig dokumentert at mange av folkene utenfor og i Kongressen er alt fra drøye konspirasjonsteoretikere til jødehatere og høyreekstremister. Det er et menasjeri av folk som tror på og står for ting man ikke trodde skulle være mulig i 2021.

Det er vondt og opprørende. Men først og fremst farlig.

Nå har vi sett hva en del av disse er i stand til å stelle i stand. Og det er ille. Alle vi som trodde at 2020 ble et uår av dimensjoner og så fram til et nytt og bedre 2021 ble brått revet ut av drømmen etter bare noen dager.

Kan dette skje i Norge? Kan det skje andre steder i verden? Ja, selvsagt. Verden – og ikke minst historien – har vist oss at det meste kan skje. Vi kan ikke lenger la oss overraske over hva folk kan finne på og hvor galt det kan gå dersom man ikke tar autoritære løgnhalser som lever i sin egen virkelighet på alvor.

Noe som kan bli en utfordring i tiden som kommer, for hvor skal grensen for tullball gå – og hvem skal definere den? For å ta et konkret eksempel: Hvor går grensen mellom å ha en sunn og skeptisk tilnærming til vaksiner og ren, skjær propaganda, løgn og fanteri? Hvor går grensen mellom ytringsfriheten og hva som er farlig?

74 millioner mennesker stemte på Donald Trump ved valget. Er de idioter alle sammen? Nei, selvsagt ikke. En del hadde antakelig stemt annerledes om valget var i morgen, men nokså mange av dem mener sikkert at det var riktig å storme Kongressen. At valget er «stjålet». Sunn fornuft er blåst bort. Det er utviklet en skummel og guffen faktaresistens, og det er ingen løsning å plassere folk i båsen for dem som knapt er i stand til å knyte sine egne sko.

Det er intet annet å gjøre enn å være saklig og faktaorientert. Og ha takhøyde. Samtidig som man åpenbart må være på vakt. Om ikke annet har denne uken vist at det er nødvendig. Og at vi har lært litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

God helg, Telemark!

Foto: Ole Johnny Hansen