leder: N/A Foto: NTB

Vi får stadig færre barn. Hva bør vi gjøre med det?

LEDER: I 2020 ble det født under 500 barn i Skien. Det er rekordlavt.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte denne uken ferske tall for fødsler. I 2020 ble det født totalt 52.979 barn i Norge. Dette er 1516 færre enn året før. Det er 8463 færre enn i 2010. Det såkalte fruktbarhetstallet var 1,48 i 2020. I 2010 var 1,95. For både mor og far øker snittalderen for når de får sitt første barn; i 2020 var mødrene 29,9 år gamle og fedrene 32,1 år gamle. På ti år er snittalderen for mødrene økt med nesten to år. Til sammenlikning var fruktbarhetstallet rundt 4,5 før 1900, før det falt til under 2 før krigen og steg til 3 på midten av 1960-tallet.

I 1972 ble det født 738 barn i Skien. I 2020 var det 496. Tilsvarende tall for Porsgrunn er 493 i 1972 og 289 i 2020. I statistikken som strekker seg tilbake 48 år er det aldri blitt født færre barn i de to største kommunene i Telemark.

I februar i fjor ga FHI ut rapporten «Fallende fruktbarhet i Norge», med den talende undertittelen «Hva kan det skyldes og hva kan man gjøre med det hvis det oppfattes som et problem?». Den fastslår det åpenbare, altså det er «et stort fall» i fruktbarheten, samt at dette fallene har vært nokså likelydende i alle de nordiske landene.

Rapporten peker på at «det er sannsynlig at endringer i folks familieverdier har vært medvirkende til utviklingen, men dette er det spesielt vanskelig å få god kunnskap om». Hvorvidt lavere fruktbarhet er et problem «er usikkert», men «hvis det skulle være politisk ønskelig å forsøke å øke barnetallet, kan enda lavere priser for barnehage og skolefritidsordning være et mulig tiltak». Større kontantoverføringer kan ha også ha betydning.

Høyre-nestor Kåre Willoch er blant dem som har slått politisk alarm om synkende fødselstall. – Resultatet kan bli så voldsomt at nedgangen kan føre til en sosial og økonomisk krise, sa han til Høyres landsmøte i 2019. Han viste til at barnefamilienes økonomi, relativt sett, er blitt dårligere, at «å legge til rette for flere fødsler, er en oppgave som vil appellere til mange» og «dette er enda viktigere enn andre utgifter til gode formål».

Det er mulig å problematisere om lavere fruktbarhet er et problem eller ei, men det er grunn til å tro at – for samfunnet – er dette mindre gunstig. Vi har, for eksempel, et pensjonssystem som er basert på at de som er i arbeid finansierer pensjonen til de som har vært i arbeid. Man kan ikke kan vedta politisk at folk skal få flere barn, men det er mye som tyder på at rammebetingelsene kan og bør bli bedre for barnefamiliene. Fødselstallene forteller mye om det.

Foto: Lise Åserud/NTB