GÅR AV: Sjefen i Statens pensjonsfond, Yngve Slyngstad, presenterte sin sin siste årsrapport i februar. Nå går han av, etter tolv år på toppen - og en formidabel vekst. Foto: Heiko Junge

Vi har omtrent 10.427.616.810.042 grunner til å feire 30 årsdagen

KOMMENTAR: Oljefondet fyller 30 år i dag. Hvilken megasuksess dette har vært.

I dag fyller dette landets oljefond 30 år. Det vil si, det er 30 år siden Stortinget vedtok Lov om Statens petroleumsfond, der det framgikk at «fondets inntekter er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir ført over fra statsbudsjettet og avkastningen av fondets formue». Det skulle riktignok gå litt tid før det ble penger på bok, for det var først i 1996 at fondet fikk sin første overføring fra finansdepartementet. Da ble 1.981.128.503 kroner overført. Altså snaut to milliarder.

Når disse linjer skrives, en søndag i juni 2020, har det gått 10.958 dager. Og fondet har skiftet navn til Statens pensjonsfond utland. Eller bare oljefondet, som vi sier på folkemunne. Og verdien av fondet har økt til 10.427.616.810.042 kroner. Eller 10.427 milliarder. Vi er faktisk over i billioner. 10,4 billioner kroner. Noe som betyr at landets 5.367.580 innbyggere har nesten et par millioner på bok. Sånn omtrent.

Og det bare vokser og vokser. Det er åpenbart flinke folk vi har til å forvalte vår felles formue, men det er også noen kløktige hoder som har skrudd sammen investeringsstrategien. Den har nemlig blitt kraftig utvidet underveis. Utgangspunktet var at fondet skulle være utelukkende investert i utenlandske statsobligasjoner. I 1997 ble det åpnet for å investere også i aksjer (40 prosent). I 2002 ble obligasjoner utstedt av private aktører inkludert i porteføljen og i 2007 vedtok Stortinget å øke aksjeandelen til 60 prosent. Året etter ble det åpnet for at inntil fem prosent av fondet kunne investeres i eiendom. I 2011 ble den første eiendomsinvesteringen foretatt. Noe som skapte en viss interesse, ettersom fondet kjøpte 25 prosent av The Crown Estates eiendommer i Regent Street i London. Vi kjøpte fjonge adresser av den britiske dronningen, i praksis. Senere er andelen ikke-europeiske aksjer økt og eiendomsandelen jekket opp til sju prosent.

I 2019 fikk fondet en avkastning på 19,9 prosent – eller 1692 milliarder kroner. Hvilket må kunne sies å være hyggelig. Det er aksjeinvesteringene som kaster mest av seg; avkastningen på aksjene var 26 prosent i fjor. Gitt at fondet nå eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskap i verden, blir det penger av det. Ikke helt ukontroversielt heller, for det er ikke gitt at alle verdens børsnoterte selskaper oppfører seg bare hyggelig eller baserer sin virksomhet på helse- og miljøfremmende aktiviteter.

Dette må det være debatt om. Det samme gjelder hvem som skal lede fondet. Men akkurat i dag går det an å glede seg over hvilken enorm suksess dette fondet faktisk er. Vi har omtrent 10.427.616.810.042 grunner til å feire 30 årsdagen.