annonse

Vi kan alltid bli bedre

VENNSKAP
VENNSKAP: Vi kan alltid bli bedre. Vi kan først og fremst bli bedre ovenfor hverandre, skriver Kine Antonsen. (Foto: SCANPIX)

  • DAGENS KOMMENTAR

Så var vi her igjen, på de blanke sidene i et nytt år. Vi har i år én ekstra side til rådighet og vi skal fylle de alle. Sidene skal fylles med nye minner og nye opplevelser, på godt og vondt, og midt i denne boken om 2016 står hver enkelt av oss. Det er vår bok.

For mange er overgangen til et nytt år lovnaden om en ny start. Vi gjør opp regnskap for det foregående året og satser på å endre noe i livet i det kommende. Nyttårsaften er en fin dag å sette seg mål fordi vi har kulturelle ritualer for å se bakover og skue framover, nettopp på denne dagen. Vi er uten tvil opptatt av disse forsettene, og de fleste ser ut til å ha en mening om temaet, enten for eller imot. Behovet for å ytre meningene viser oss at det er noe vi egentlig bryr oss bitte litt mer om enn vi kanskje liker å stå inne for. Ikke minst viser det seg i utallige undersøkelser at vi er flinkere til å holde nyttårsforsetter enn vi er til å nå mål vi setter på andre tider av året. Ergo, vi føler oss litt mer forpliktet.

Selv elsker jeg 1. januar, da føler jeg meg alltid ekstra energisk og ekstra spent. Jeg er ambisiøs overfor den kommende året og forventningsfull over hva jeg vil kunne få til. Det føles som jeg er gitt en ny sjanse til å ta tak i noe jeg ønsker å oppnå eller som jeg mener bør endres. Opp igjennom har det blitt mange bommerter, og forsettene har holdt i ulike lengde. Noen har blitt værende, men mange har gitt tapt etter kortere eller lengre tid. For min del har ikke det betydd så mye at jeg ikke har erobret alle fordi jeg stort sett har lært noe underveis. Jeg har lært hvor mine feilskjær kommer, hvor svakhetene ligger, hva som pusher meg av banen. Av disse feilene har jeg plukket opp ett og annet som jeg har tatt med meg videre. Kanskje til neste års forsett.

Ett (eller flere) tidligere nyttårsforsetter som har gått i vasken trenger ikke nødvendigvis bety at det ikke vil gå denne gangen heller. Er det noe vi aldri bør gi slipp på så er det prosjektet om å bli bedre versjoner av oss selv. Vi kan alltid bli bedre. Vi kan først og fremst bli bedre ovenfor hverandre. Vi kan bli et bedre medmenneske, en bedre venn, en person det er litt mer stas å være sammen med eller en person som det er lettere å ha tett innpå livet. Vi kan by på smil og vi kan by på klemmer. Om man ikke er en som liker klemmer kan til og med det være noe å øve på, for en klem kan alltid komme til nytte der ord blir vanskelige.

Tradisjonen med nyttårsforsetter har røtter langt tilbake, helt tilbake til det gamle Babylon, og har hatt ulike verdi opp mot vår tid. På 1700-tallet dukket tanken om nyttårsforsetter opp fra kristne puritanere. De ville omgjøre årets første dag til en helligdag og ønsket å vie denne dagen til å fordoble løftene til Gud om å bli et bedre menneske. Forskjellen fra den tids løfter og de vi gir oss selv i dag er først og fremst at de har endret seg fra et ønske om å forbedre sinnet til å forbedre kroppen. Vi lover oss selv at vi skal ta bedre vare på oss selv og egen helse; røyken skal stumpes, kroppen skal trimmes, godteriet skal kastes og vi skal være litt mer restriktive med rødvinen. Hadde vi klart å holde nyttårsforsettene våre hadde helsegevinstene blitt enorme.

Aller størst tror jeg helsegevinsten vil bli om vi bruker forsettene og den ekstra optimismen og energien på å bruke handlingsrommet vårt til å skape trygghet og mening. Til å bry oss litt mer og være litt mer menneskelige. Ikke er det særlig målbart, men vi har en gitt tid på å få det til. Sånn ca. et liv. Og for hvert år lærer vi forhåpentligvis litt mer om oss selv og om verden rundt oss. Om vi på slutten av året fortsetter å gjøre opp regnskap og se hva som gjenstår vil vi antagelig bli en tanke bedre fra år til år også. Mange bekker små …

Jeg velger å tro at jeg skal greie å være en bedre venn i 2016, og at jeg skal bli bedre til å vise at jeg setter pris på og bryr meg om de rundt meg. Jeg velger også å ha tro på at det finnes mange andre med lignende forsetter. Måtte vi holde godt på de til de skal fornyes om ett år.

Kine Antonsen, vernepleier og personlig trener

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse