Foto: Petros Giannakouris

Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe flere

LEDER: 50 flyktninger fra Moria er ikke nok.

Det som nå skjer i Moria-leiren er ikke bare en humanitær krise, men også nok et eksempel på at europeisk migrasjon- og flyktningpolitikk er gjennomgående dysfunksjonell. At norske myndigheter vil hente 50 asylsøkere fra Hellas endrer veldig, veldig mye for disse 50, men ikke mye for millioner av andre.

Her ligger også det store problemet. Ifølge UNHCR var det, ved utgangen av 2019, 26 millioner flyktninger i verden og 4,2 millioner asylsøkere. Moria-leiren på Lesvos, med sine 13.000 flyktninger, er liten sammenlignet med mange andre. I Cox’s Bazar i Bangladesh er anslagsvis én million rohyinga-flyktninger samlet. Ved utgangen av fjoråret hadde 280.00 flyktet fra Den sentralafrikanske republikk til Kamerun, ifølge Flyktninghjelpen. Nær to millioner mennesker flyktet fra hjemmene sine i Kongo i fjor. Krig og vold i Mali og Burkina Faso har drevet hundretusener på flukt. I april i fjor forlot 5000 mennesker Venezuela hver dag. Landet er i total krise og pengene er ikke verdt papiret de er trykket på. Over to millioner sør-sudanesere bor i flyktningleirer i Sudan, Uganda, Etiopia, Kenya og Kongo. Innbyggere i landene på Afrikas horn fortsetter å flykte. Syria og Afghanistan er fortsatt katastrofeområder.

Samtidig som millioner flykter fra krig, sult og en rekke andre kriser er det et faktum at migrasjon alltid har funnet sted. Det er langt fra et nytt fenomen at folk flytter på seg. Enten fordi de må eller fordi de ønsker det. Vi kan stille krav og være restriktive, men vi kan ikke mure oss inne.

Ikke noe av dette endrer det faktum at tusenvis nå bor på et teppe og uten tak over hodet i en grøftekant på en liten, gresk øy. Det hjelper heller ikke dem noe at myndigheter over hele Europa er uenige om hvordan flyktningstrømmene skal håndteres. At mange sier nei. Tyrkia huser fire millioner flyktninger. Hellas og Italia har måttet bære store byrder, og det er ingen tvil om at Norge og mange andre land også må ta ansvar. Vi kan ikke sitte stille og se på at liv blir ødelagt. At barn ikke har noen framtid.

Det kan heller ikke være slik at Norge alene skal løse problemet. Verdenssamfunnet svikter foran øynene på oss. Ikke bare på Lesvos. Vi må erkjenne at vi må hjelpe. Også der krisene er.

50 asylsøkere er under hva mange kommuner bosetter i et «normalår». Det er, for eksempel, halvparten av hva Porsgrunn kommune bosatte i 2016. Vi kan ikke ta imot alle, men vi kan ta imot flere. At Norge vil «relokalisere» 50 fra Moria, er dermed mer symbolikk enn praktisk handling.