Foto: Ole Johnny Hansen

Vi må heie på Holtardalen

KOMMENTAR: Hvis alle skal ha hytte må vi bygge tettere.

Denne uken kunne Varden fortelle om planene for utvidelse av hytteområdene Felehovet sør og Reinsvatn på Gautefallheia i Nissedal. Rettere sagt: Om protestene mot nye planene. Det ligger allerede 143 hytter der, og nå har grunneieren planer om å legge til rette for 447 nye. Planene har ikke gått spesielt upåaktet hen, kan man si uten å ta for hardt i. Et tresifret antall høringssvar sier mye om det.

«Me ynskjer ikke fortetting av området. Grunnen til at me kjøpte hytte på Felehovet var den spredte bebyggelsen og den fridomen dette gjer. (…) Er været det rette, kan ein få ei kjensle av villmark ute på Felehovet,» heter det i en av de mange høringsuttalelsene.

Jeg tror mange føler det slik. Her har man kjøpt seg fred, ro, stillhet og fin natur, og så skal det liksom bygges en hel landsby rundt hytta..? Det var jo ikke det man kjøpte! Hvilket er én måte å se det på. En annen måte er slik: Skal det være slik at hytte er forbeholdt de som allerede har kjøpt hytte? Løpet er kjørt for dem som ikke er i besittelse av en svulmende lommebok. Hvilket blir å sette det en smule på spissen, men dersom det ikke kan bygges flere hytter, vil det utvilsomt være vrient å tilfredsstille etterspørselen.

Foto: Ole Johnny Hansen

Det hører med til historien at den aktuelle reguleringsplanen i Nissedal var i overkant voldsom. Så vidt jeg forstår tar både administrasjon og politikere i Nissedal en smule selvkritikk, og nedskalerer planen. Det blir ikke 447 nye hytter. Det blir færre. Dessuten er ikke reguleringsområdet knøttlite, heller. Det er ikke Gran Canaria-takter, der gigantiske, nærmest plattenbau-aktige leilighetsblokker er klistret oppå hverandre i fjellsidene.

Poenget er imidlertid dette: Vi må forvente såkalt fortetting. Ikke bare i bybåndet i Grenland, men også andre steder, dersom vi skal bygge mer. Null videre utvikling er neppe et alternativ, for da kommer vi til å gå over i en helt annen fase av samfunnsutviklingen. Altså avvikling. Det er det ingen som vil. Nissedal kommune er et godt eksempel i så måte. Per 2. kvartal 2020 bor det, ifølge SSB, 1444 mennesker i Nissedal. Kommunen har 725 boliger og – hold deg fast – 2298 hytter.

Det er altså tre ganger så mange hytter som hus i Nissedal. Fritidsboliger er dermed en betydelig næring i kommunen. Ikke bare der, men i flere andre kommuner i Telemark. I Vinje er det 1933 eneboliger og 5390 hytter. Hjartdal er i samme kategori, med 862 hus og 2409 hytter. Det skal sies at det flyter en del kraftinntekter inn i en del hyttekommuner, men det kan ikke være tvil om at fritidsboliger og turisme er avgjørende viktig for livsgrunnlaget. Her holdes tømrere, rørleggere og elektrikere i sving. Gitt at man har vett på å bruke lokale håndverkere, selvsagt. Omsetningen i dagligvareforretninger baserer seg, i betydelig grad, på hyttefolk. Lokale vedprodusenter sørger for varme og bensinstasjonene på veien selger vel en og annen pølse til forbipasserende.

Det er imidlertid helt betimelig å debattere om det blir for mye. Om det blir i overkant mange hytter. At inngrepene er irreversible og går på bekostning av natur og miljø. Selv om vi har mye areal å ta av her i landet (og vårt eget fylke), er det nokså innlysende at disse problemstillingene vil bli stadig mer aktuelle dersom alle skal ha hver sin egen hytteidyll med tomter på flere mål og en egen, liten vidde for seg selv.

Da er det, alt tatt i betraktning, bedre at man gjør som i Holtdardalen i Vinje, Myrkdalen ved Voss eller Gausta-området. Her er hundrevis av hytter på et relativt begrenset areal. Tett i tett. Hvor kontroversielt det enn høres ut: Vi må heie på Holtardalen.

Så trenger vi ikke gjøre selve Holtardalen til gullkonseptet som er «mønsterpraksis» for hyttebygging, men måten å tenke på må nødvendigvis være slik. Tett i tett.

For det er svært delte meninger om akkurat Holtardalen. Mange mener det ikke ser ut i det hele tatt. At området er vandalisert. At det er en hytte-getto. Lokalt i Vinje og Vest-Telemark er nok også en del som er lite tilfredse med at mye av håndverkerarbeidet er utført av folk med en bostedsadresse som ikke har et 3890-postnummer. Eller postnummer i Norge, for den saks skyld. Dette blir imidlertid en litt annen sak enn selve poenget. Som altså er at det er en god idé å samle hyttene på et lite og avgrenset område.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

OK, så er det bygget blokker på ved foten av Gaustatoppen, men fotavtrykket på disse er åpenbart langt mindre enn om hver enkelt leilighet hadde vært separate, frittstående hytter.

Det er lite som er enten eller her i livet, og kan hende det er slik med hyttebygging også. At det er mulig å finne en slags middelvei mellom mer «gammeldagse» hyttefelt der det er relativt romslig, samtidig som det fortettes andre steder. Det siste kommer vi neppe utenom.

God helg, Telemark!